Monsterbarn og handlemani

[Carbokiller]

Handlemani. Den ultimate løsningen

Har du handlemani? Synes at pengen brenner i lommeboka? Synes det er gøy å bruke litt penger, shoppe litt nytt og unyttig? Sliter med dårlig samvittighet rett før neste lønning fordi resten av familien må spise flatbrød og drikke vann fordi du har brukt opp alle pengene på sko, undertøy, potteplanter, stæsj til huset og mye annet som kom i din vei?

Glem anonyme ”shopoholikere” eller hva det heter. Bortkasting av tid sier jeg. Jeg har nemlig den ultimate løsningen på problemet: Skaff deg en ett og ethalvtåring. Ikke hvem som helst og i alle fall ikke den type barn som sitter pent i vognen sin og skuer på verden med store øyne og smiler til verden med tolv tenner i munnen. Nei skaff deg monstertypen! Den type unge som har maur i rompa, lange fingre, sylskarpe tenner, stor stemmeprakt og marktendenser i hele kroppen.

Så- du har ikke den type unge sier du? Vel, du kan egentlig låne min, men i og med at jeg trenger henne selv, har jeg funnet ut ved nitidig forskning at å fôre disse stille englebarna med en kilo sukker og holde dem våkne når de skal ha formidagsluren sin gjør samme susen. Instant monsterbarn!

Når du så har skaffet deg riktig type unge eller forvandlet ditt lille englebarn til et monster kommer steg nr. 2:

Ta deg en tur på nærmeste handlesenter. Du får garantert ikke handlet en eneste liten stringtruse. For når du endelig har manøvrert barnevognen mellom tretten reoler og kommet frem til stringseksjonen og står der og sikler etter å kjøpe en tyvetalls nye truser har ditt monsterbarn allerede på veien klart å karre til seg tolv amme bh’er, to mamelukker, fjorten par sokker på tilbud og noen hundre merkelapper som hun har revet av diverse plagg som passerte vognen i farta. Englebarn klarer ikke dette. De sitter bare der å smiler søtt til verden. Monsterbarn derimot, har verdens lengste fingre, tiltakslyst og fantasi nok til å græbbe tak i alt som passerer i deres vei.

Den neste timen vil derfor gå med til å finne tilbake til hvor alt dette hang hen, samt å rødmende unnskylde seg for betjeningen for de to hundre merkelappene som er revet av klærne for deretter å spurte ut med vognen og aldri vise seg der igjen.

Du er allerede på vei til å bli kvitt handlemanien.

Hadde du nå tenkt deg inn i neste undertøysbutikk kan du glemme det. Ditt lille monsterbarn har nå funnet ut at handling er pyton. Febrilsk forsøker hun å manøvrere seg ut av den dobbeltspente vognselen med det resultat at hun forsøker å kvele seg selv. Illsinte skrik fyller hele handlesenteret og desto mer sinte gamle damer samler seg rundt vognen for å stirre på deg og skjelle deg ut for hvilken udugelig mamma du er som forsøker å kvele barnet ditt. Du klarer å redde monsteret før blodsirkulasjonen stopper helt og spurter videre. Du har garantert glemt å handle undertøy nå. Ikke sant?

På veien ser du DEN lekre genseren som du bare MÅ ha og manøvrer vognen inn i ny butikk. Forresten…. Merkelig det der at ingen butikker er beregnet på barnevogner. Tror handelsstanden at vi ikke har penger, vi mammaer??
Etter å endelig ha funnet størrelsen din og fått parkert vognen nærmest mulig prøverommet styrter du inn mens du synger bæ-bæ-lille-lam av full hals for å underholde monsteret. Dette er eneste måten å unngå en ny kvelningsepisode på og du får bare glatt overse at resten av verden tror du er gal.

Sannsynligvis skal du ha den genseren, handlekåt som du er. På vei ut av prøverommet ser du imidlertid monsteret ditt som har forsynt seg med et helt stativ med vanter. Hun sitter å sutter glad og fornøyd på noen røde vanter og du rydder febrilsk tilbake alle sammen, også de som er litt småvåte og klisne av sikkel og snørr. Sniker deg til kassen og skal betale.
I kassen oppdager du imidlertid at den ene barneskoen er borte.
Og det var DE dyre skoene også da! Din lille pode, utspekulert som hun er har på et eller annet tidspunkt kastet fra seg skoen. I full panikk løper du rundt i butikken for å lete etter den. Deretter tilbake til den butikken med de tolv amme bh’ene som du ikke skulle vise deg mer i. Letingen må avbrytes av verdens største bæsjebleie som selvfølgelig må komme nå og før du vet ordet av det har tre timer gått. Du er en sko fattigere, ungen er nesten kvælt, alle tror du er gal og du har ikke handlet en eneste ting. Du er nærmest helbredet av din handlemani nå vil jeg tro.

På vei hjem etter å ha ikke ha handlet noe må du innom matbutikken. Familien, som bare har spist flatbrød de siste åtte dagene fortjener i det minste et brød. Monsterbarnet har imidlertid nå arbeidet seg opp i en tilstand av 200 desibels styrke på skrikene. Du er like svett som om du skulle ha sittet et par timer i en finsk sauna og synes livet er like tragisk som en finsk spillefilm. Du får, hvis du er heldig græbbet tak i et brød og kan gladelig begi deg til kassen for å betale. I kassen er det syv foran deg og du står der å venter og forbanner verden og ungen og alt annet da du vekkes av et gedigent brak. Det er femogåtti konfektesker stablet sirlig til et stort tårn som gikk i bakken. For monsterbarn har lange fingre også. Og der står du omgitt av Ferrero Rocher til knehasene og en unge som gliser rått og ler så hun hikster over alt som plutselig datt opp i vognen hennes.
Og er du ikke kurert nå, så blir du det aldri. Lenge leve monsterbarna!


(Kjenner du igjen historien fra et annet fora, så stemmer nok det....)

[HP]

Opprinnelig lagt inn av Carbokiller

Så- du har ikke den type unge sier du? Vel, du kan egentlig låne min, men i og med at jeg trenger henne selv, har jeg funnet ut ved nitidig forskning at å fôre disse stille englebarna med en kilo sukker og holde dem våkne når de skal ha formidagsluren sin gjør samme susen. Instant monsterbarn!

Slår aldri feil!

Takk Carbokiller!!!

[Summer]

Kjempebra Carbokiller!!! *ler*

[Kristian]

Meget bra historie. Heldigvis er mine barn av den rolige typen.

[HP]

Du kan jo bruke instant-formelen når det nærmer seg neste lønning...