Frustrasjon!

[Mear]

Jeg er så lei!

Herregud, jeg er så himmla, usannsynlig dritlei av å spise sukker og is og kjeks og dritmat. Jeg blir dårlig bare av å tenke på det. Jeg savner lavkarbo, jeg hadde det flott på lavkarbo, så hvordan kan det være så vanskelig å komme tilbake?

NÅ er jeg igang igjen, tenker jeg, tjohoo!, og ved første anledning sitter jeg med hodet i sukkerskåla...

Det aller mest tåpelige er at så veldig mye av lavkarbokostholdet henger igjen selv etter mange måneder i sukkerland, fordi det er blitt så naturlig for oss, og det er så utenkelig å skulle gå i butikken og handle poteter og pasta og brød. Resultatet er at når jeg trenger lunch, kjøper jeg karbonader i varmdisken fordi jeg aldri kunne vurdert å spise baguette igjen, og så tar jeg med meg en sjokolade på turen ut...Vi lager lavkarbo middag i store posjoner, og spiser litt is til kveldsfilmen.
Hva i...?!?

Hva er det slags absurd kostholdslimbo jeg eksisterer i?

[Gerd]

Vi har vel de fleste vært der
Og det er ikke annet å gjøre enn å bite tenna sammen og stå på for å overvinne sukkerbehovet.
Kroppen vil jo prøve å få raske karber, er tross allt lettere å forbrenne. Så den vil jobbe mot oss

Min erfaring er at klarer jeg de 3-4 første dagene med "avrusingen", så går det mye lettere.
Spis deg mett når du spiser mat. Og unngå å reise sulten på butikken

[Mear]

Gode råd, Gerd. Og du har rett. Jeg vet jo hva jeg har å gjøre.