Sutreinnlegg

[Iset]

Jeg må bare sutre litt ang trim.
Jeg liker veldig godt å gå turer. Spesielt nå når jeg kan gå med barnevogn *stolt mor*.
MEN, vi bor i toppen av en bakke, og det er BARE bakker overalt her, ikke en eneste rett vei, og bakkene er STORE.
Jeg har astma, men nekter å bruke medisiner (masse bivirkninger), og dårlig lungekapasitet (har aldri røykt, legen sa det sannsynligvis kom av passiv røyking). Derfor er pusten min veldig dårlig.
Jeg klarer ikke disse bakkene, jeg holder på å dø etter 2 skritt. I tillegg gjør ikke overvekten det noe bedre, det er tungt å dra på over 100 kg skal jeg si dere!!

Når jeg går ned i vekt, kommer det til å bli lettere, astmaen kommer til å bli bedre også. Men jeg HATER HATER HATER de bakkene, jeg orker bare ikke gå i dem.

Gåturene fikser jeg som regel ved å gå ut en time før mannen kommer hjem fra jobb, så får jeg han til å hente meg på veien når han kjører forbi.

Men jeg kjeder meg jo litt på dagene, står opp kl 7 med jenta mi og sitter her og kjeder meg, så jeg skulle gjerne gått turer da. Men jeg orker det bare ikke. Jeg HATER denne plassen. Gleder meg til vi kjøper leilighet når mannen får fast jobb og vi kan få lån!! Da skal jeg ikke ha EN bakke i mils omkrets!

Hadde jeg hatt bil, kunne jeg kjørt til Mosvannet eller noe, men det har jeg ikke heller, og bussen er dyr nok som det er, kan ikke ta bussen hver dag heller. :uff:

Nei for et negativt innlegg, måtte bare få det ut.

[Nille]

Næmmen solstråla da !!
Så trist at du har det sånn ! Hvor i all verden er det du bor hvor det er bakker overralt da ??? Trodde ikke det fantes slike steder her i byen jeg !

Kan gjerne komme med forslag til deg, men det hjelper vel ikke på bakkene eller dyre bussbilletter.... Jeg skjønner deg veldig godt altså, hater bakker sjøl jeg. I går tok jeg bussen for første gang på mange år, bilen streika. Det kosta 10 kroner gitt. Da blir det et spørsmål om prioritering. Når du er så lei deg, er det kanskje bedre å bruke den ekstra 10'ern på bussen (og vogna koster vel noe også ???) og å kutte vekk noen annet, enn å sitte inne og være trist ?

Husk at hver gang du går ut i bakkene blir det lettere. Start med små korte turer, bare noen minutter, - så setter du deg mål og går litt lengre hver dag. Det går ikke lenger før du har taklet den første bakken, så den neste og så den enste. Og samtidig får du god trim. Former leggene og kiloene forsvinner lettere ! Bakker og barnevogn er flott trim !! Etterhver som du blir lettere blir astmaen bedre og...... skjønner ???

Jeg gjorde det slik når jeg skulle sykle opp bakkene til Storhaug. Jeg jobba i byen og for hver dag klarte jeg å sitte på sykkelen lenger og lenger oppover bakken, - isteden for å trille den. Det var en stor seier den dagen jeg klarte å sykle helt hjem - ALLE BAKKENE - uten å ha gått av sykkelen en eneste gang. Det tok sin tid, men jeg klarte det !! Nå er det noen år siden jeg har syklet. Var litt lang vei fra Storhaug til Sola - og å sykle avgårde kl. 5 om morningen frista ikke ! Nå er vi i byen igjen, men ved Bjergsted - det er livet som innsats rett gjennom byen.....en dag, en dag skal jeg begynne å sykle igjen !!!

Beklager jeg ikke kan gjøre alt lettere, lysere og FLATERE vennen, - jeg tenker på deg !!

Stooooooor klem fra meg

[Iset]

Ååååh tusen takk Nille, du er jammen en solstråle du og, og en fantastisk person!!!
Jeg bor på øvre Vaulen, du vet, Auglendsbakken. Huset ligger på en topp, og det er bare bakker overalt her. Skal jeg ned i butikken er det bare bakker oppover, tunge store bakker. Så det orker jeg ikke. Har lyst på biiiiil!!

Nei jeg må nok bare ta meg i skinnet, det er jo som du sier, det blir lettere og lettere om jeg bare klarer å gå regelmessig i disse fordømte bakkene. Bra for musklene er det og, får fin rompe.

Flatere kan du ikke gjøre det nei, men du gjorde det mye lysere for meg nå!

[Anne]

Hei Iset...
Trist at du skal føle (ha) det sånn. Husker en periode i livet som jeg også følte meg litt isolert i forhold til hva hadde lyst til. Tøft å komme ut av, men DU klarer det nok.
Jeg får si som kiropraktoren sa til meg : "Du får se på det som jobben din, nå i en periode!" ...og som Nille sier :"Øvelse gjør mester". Itillegg synes jeg du skal bruke noen kroner på å komme deg ut litt, ellers er du snart inne i en ond sirkel.
Nå er det vår og snart sommer - lettere å komme igang nå selv om det sikkert er tøft.
Kan du ikke lage en liten journal på det da, så vi kan få lov å følge med å se utviklingen din? Eeee , jeg kan trenge litt av det selv jeg... Ikke like lett bestandig selv om det er flatt heller, men det har vel med meg å gjøre..puh..
Av og til er bedre enn ikke noe...skal vi si det?

[Iset]

Anne: jo jeg kan jo lage en journal, så har jeg på en måte en press på meg fra dere her inne. Et GODT press vel og merke!
Å se på det som jobben min var jammen lurt! Det skal jeg gjøre.

I MORGEN SKAL JEG BESTIGE MOUNT VAULEN. Kanskje jeg dør på halvveien, kanskje ikke. Jeg satser iallefall på at jeg overlever turen. Og etter en uke kjennes det vel litt bedre, og etter en måned, ENDA bedre osv.

Nå er jeg mer optimistisk enn jeg var tidligere idag iallefall. Tenk at et negativt sutreinnlegg kan føre så mye godt med seg!!

[Kristian]

Jeg syns du har fått veldig gode svar her Iset, jeg har bare lyst til å tilføye at det er lov å ta pauser. Du trenger ikke å gå hele bakken i ett strekk, dessuten går det an å ta museskritt. Jeg også regulerer skrittlengen i motbakkene. . Husk at for hver tur så blir det lettere

[Anne]

Fint det....men jeg håper inderlig ikke at det i tillegg virker positivt på vekta...Det kan jo bli for mye av det gode også

Kjempefint om du setter i gang en journal på det...kanskje jeg eller andre blir med...jeg bør...
Spennende

[Iset]

Hehehe.
Kristian: Ja jeg tar pauser, maaaaange pauser. Det er bare så flaut å gå oppover helt rødsprengt i trynet. Uff men jeg må bare bite det i meg.

[Anne]

En annen fin bieffekt er jo at den deilige lille tulla di også får komme ut " å se nye ting"....
....rødfargen kan være kledelig...du ser jo frisk og sporty ut da vet du

Jeg har vært på mange turer jeg, som jeg har måttet ta "ett skritt om gangen", men du verden så deilig når det er gjort

[Carbokiller]

Kjære deg vennen. Jeg forstår deg veldig veldig godt. Veide en gang 108 kg som nybakt mor til adoptivdatteren min. Bodde innerst i svarte SKAUEN og det var en vei ut og en vei inn i det hølet jeg bodde i. Det var rett bort første delen, og deretter oppover og nedover. Så uansett så ble det gæærnt. Å jo da.. kjenner godt og vel til rødsprengte tryner og svette som renner ned i øynene, klissvåt t-skjorte, grinete unge, tunge handleposer og ønsket om å bo et helt annet sted!!!
Du har fått så mange gode råd her at jeg tror jeg bare skal si at sett deg overkommelige mål!!! Ikke sett deg så store mål eller forvent så raske fremskritt at du blir skuffet og gir opp. Kunsten er å sette mål som du kan strekke deg etter, men likevel VET du kan nå. Da kommer selvfølelsen og selvtilliten på topp. Og så øker du etterhvert.

Drit i om du er rød i trynet. Tenk heller på alle de som ser deg og beundrer din viljestyrke. Som er misunnelig for at du faktisk GÅR disse bakkene og ikke sitter i en bil.
Ta tusen pauser. Jeg lot alltid som om jeg trøstet ungen, så etter noe i vognen, plukket løvetann i veikanten når jeg skulle få igjen pusten.

Og tenk at for noen måneder siden var det ENDA tyngre. Om noen måneder er det ENDA LETTERE!!
STOOOOOOR KLEEEEEEEM

[Iset]

Hehe det med å late som jeg fikser noe i vogna, eller sender en SMS, kjenner jeg MEGET godt til ja.

Tusen takk Carbokiller, og alle sammen, dere er jammen meg engler på jord!

Gleder meg til å ta fatt på turen i morgen. Har skrevet en lang handleliste med sunn mat, men tror ikke jeg orker å handle alt, har jo vogna i butikken, kan ikke legge alt oppå der heller. Men jeg skal iallefall gå i alle bakkene. Så skal dere få "referat" i morgen, dersom jeg overlever da.