Blir så frustrert.

[Kari Marita]

Jeg fortalte at jeg spiser lavkarbomat til noen slekninger idag,og fortalte om ketose osv.Fikk da høre at dette var veldig farlig,og at kroppen skal ha karbohydrater for å ha energi for å fungere.Jeg prøvde å argumentere når di sa dette ,men di ville ikke høre,og sto fast på at dette var et usundt kosthold.Nærmest farlig.Særlig når jeg trente,da kunne jeg besvime sa di.Jeg blir litt engstelig når folk sier slike ting.Er det ufarlig å være i ketose?Jeg har hatt litt hjertebank i det siste,å får litt angst når folk sier dette er farlig.Har dere opplevd å få slike kommentarer?Skjønner ikke hvorfor di mener dette,jeg spurte og di sa at alle vet at vi skal ha karbohydrater i kosten.Syns dette er et tynt svar da men

[Vintergumman]

Ikke alltid lett å være den første i flokken som vil snu og gå sine egne veier. Hvis de ikke engang lar deg komme til orde med argumentene dine, kan du bare si at du avblåser hele diskusjonen, men at du gjerne snakker om det når de kan snakke ordentlig.
Får inntrykk av at vi på lavkarbo-livsstilen ofte er mer oppdatert om hva kroppen trenger enn vanlige dødelige, vi leser oss tross alt halvt ihjel når vi først starter opp med dette kostholdet.

Nei, ketose er ikke farlig. Det er en ubehaglig tilstand å gå inn i, for kroppen bruker litt tid på å skjønne at energien ikke lenger kommer fra karbohydrater, men at den må ta av fettet. Jada, hjernen vil gjerne ha litt karbohydrater, og det får den. Du lever ikke på NULL-karbo, du simpelthen reduserer mengden karbohydrater drastisk. Du får plenty av det hjernen trenger gjennom grønnsakene du spiser (for de skal du spise )

Det er mye gammel overbevisning som henger igjen i den generelle befolkningen. Kan ikke si at jeg klandrer dem så mye. Vi er opplært til å tro det vi hører fra tilsynene, og når de sier at hoveddelen av maten vår bør være karbohydrater, ja da velger vi normalt å tro på det.

Jeg vet ikke om jeg har hatt flaks, eller har vært god til å legge frem mitt nye kosthold, men jeg har ennå ikke opplevd at folk har tverret på den nye livsstilen min. Som oftest har de jeg snakker med allerede hørt om det, kjenner noen som har forsøkt det, eller funderer på å prøve det selv (men ååh, de er såååå glad i den brødskiva). De som ikke kjenner det så godt spør: "Hæ? Hvordan kan du bli slank av fett??!" Og gladlig forteller jeg at insulin er det fettlagrende hormonet, og hvis jeg ikke spiser karbohydrater blir det ikke frigjort insulin, og dermed lagres ikke noe fett, samtidig med at kroppen får nok energi. Det gir meg også et jevnere blodsukker, så jeg får ikke lyst til å drepe noen selv om det rumler i magen.

Nei, du vil heller ikke besvime dersom du trener hardt i ketose. Du vil, om noe, oppdage at du får en økt utholdenhet ETTER at kroppen har omstilt seg til å ta energi fra fett.
Jeg trener ikke engang, men jeg merker at når jeg løper til bussen blir jeg ikke halvparten så andpusten som jeg blei før. Noen ganger får jeg litt raptus, og tenker jeg skal ta meg en løpetur for å se om kondisen er bedre. Men enn så lenge har det blirr med tanken

[Rin]

Tro på deg selv, og tro på dine egne valg. Når du er usikker, les og lær! Så slipper du å være redd, og kan varme deg på vissheten om at du spiser akkurat det du mener er aller best for kroppen din.

Skjønner at dette ikke er et umiddelbart hjelpsomt svar, men alt du spør om kan du finne svar på her på forumet, inkludert tråder hvor andre etterlyser "svar på tiltale" på samme måte. Det er ikke konstruktivt å være kronisk engstelig. Hexebergs bok "Frisk med lavkarbo" kan være et greit sted å begynne for å lære om hvordan ting virker, hvorfor det ikke er farlig, etc.

[senorita]

JEg fikk høre av en kompis at nå var jeg hjernevasket og at dette høyfettsgreierne var superfarlig og ikke måte på.. hehehe

Han klappa fort igjen da blodprøvene/lever/jernverdiene mine sank som f. etter bare 2 uker.. (de hadde steget et helt år.. og ingenting stoppet dem..)

Så... jeg ville ikke tenkt så mye på hva andre tror og mener.. De har igrunn ikke peiling!!

[Kari Marita]

Takk for svarJeg har lest mye om lavkarbo siden jeg begynte å funnet ut at det skal være bra for kroppen,men når så mange begynner å si at det er farlig blir jeg litt engstelig.Neste gang jeg skal snakke med di om dette ,skal jeg be om å få forklarefør di sier at det er ubrukbart.Jeg å tror at det er det typiske Norske kostholdet som er innprentet i hodet på folk,og at det er derfor det tror det er bare det som er sundt.Men det er jo litt sårende at di ikke kan støtte meg på det alikevel da,blir litt irritert på at alt må være så firkantet alltid.Men jeg har tenkt å fortsette på lavkarbo jeg da,for jeg har tro på det

[senorita]

Ja jeg ble skikkelig gretten på kompisen min og vi kranglet i mange dager pga dette, hehe.. For jeg sa han ikke unnetmeg å gå ned og alt.. Har jo gått ned masse nå, så jeg vet jo at det virker og alle verdiene mine er jo bedre nå enn før, så hvordan kan det da være så ille...

Heldigvis har andre ikke kritisert meg. Sjefen min går selv på lavkarbo, legen min har anbefalt det til meg, hudlegen min var positiv til det og pappa syns det var kult.. Samboeren min er enig med meg og svigers også.. så da gir jeg en lang f.. i hva andre måtte mene..

[blucher]

Jeg har i grunnen ikke gått så hardt ut og proklamert mitt LCHF-kosthold 'offentlig', jeg. Hvis jeg er nødt, så sier jeg at jeg holder meg unna karbohydrater, altså mel og sånt med begunnelse at jeg føler meg bedre i kroppen. Det med økt fettinntak har jeg latt være å si noe om - mulig jeg er feig, men... Jeg sier dog gjerne at jeg ikke er redd for fett, da, det er jo noe.
Imidlertid sliter jeg litt i heimen nå, og må nok lese meg mer opp på dette med margarin. Min mann kan til nød steke i olivenolje, men vil aller helst steke i Melange margarin. Så nå må vi faktisk steke maten hver for oss, for jeg nekter å spise noe som er stekt i margarin, men har ikke orket å lese meg opp så jeg klarer å forklare hvorfor, bare at det er ikke bra fordi det er kunstig fremstilt, liksom.
I går ville han gjerne bruke en ferdig woksaus, men la til 'Men du kan vel ikke spise det da, du'. Jeg vil jo ikke være fanatisk heller, men leste på de to ulike pakkene vi hadde, og sa at jeg vil gjerne bruke denne, som det er minst karbohydrater i. Som jeg også sa, jeg spiser jo karbohydrater jeg, ellers kunne jeg jo ikke sagt ja til wokgrønnsaker heller, men jeg vil spise så lite som mulig. Han har selv spist lavkarbo en god stund, men har slappet litt av på en del ting etterhvert (spiser pizzabunn av fint mel, lomper, knekkebrød og litt annet brød etc), så han synes jo jeg er fryktelig fanatisk for tiden. Litt tungt her akkurat nå, som dere skjønner Han er dog helt enig i min aversjon for poteter og pasta, da, det er jo noe.

[Camomilla]

Opprinnelig lagt inn av blucher, her.

Jeg har i grunnen ikke gått så hardt ut og proklamert mitt LCHF-kosthold 'offentlig', jeg. Hvis jeg er nødt, så sier jeg at jeg holder meg unna karbohydrater, altså mel og sånt med begunnelse at jeg føler meg bedre i kroppen. Det med økt fettinntak har jeg latt være å si noe om - mulig jeg er feig, men... Jeg sier dog gjerne at jeg ikke er redd for fett, da, det er jo noe.
Imidlertid sliter jeg litt i heimen nå, og må nok lese meg mer opp på dette med margarin. Min mann kan til nød steke i olivenolje, men vil aller helst steke i Melange margarin. Så nå må vi faktisk steke maten hver for oss, for jeg nekter å spise noe som er stekt i margarin, men har ikke orket å lese meg opp så jeg klarer å forklare hvorfor, bare at det er ikke bra fordi det er kunstig fremstilt, liksom.
I går ville han gjerne bruke en ferdig woksaus, men la til 'Men du kan vel ikke spise det da, du'. Jeg vil jo ikke være fanatisk heller, men leste på de to ulike pakkene vi hadde, og sa at jeg vil gjerne bruke denne, som det er minst karbohydrater i. Som jeg også sa, jeg spiser jo karbohydrater jeg, ellers kunne jeg jo ikke sagt ja til wokgrønnsaker heller, men jeg vil spise så lite som mulig. Han har selv spist lavkarbo en god stund, men har slappet litt av på en del ting etterhvert (spiser pizzabunn av fint mel, lomper, knekkebrød og litt annet brød etc), så han synes jo jeg er fryktelig fanatisk for tiden. Litt tungt her akkurat nå, som dere skjønner Han er dog helt enig i min aversjon for poteter og pasta, da, det er jo noe.

Når min mann klaget over at jeg ikke ville skeie ut (i HELGEN en gang!) - siterte jeg bare det klistrede innlegget over her: Ikke skyld på dietten hvis du ikke følger dietten. Så det så Nå skal det sies at selv om mannen min får rykninger ved ordet "karbohydrat", så støtter han meg i mitt prosjekt Så får han bare synes jeg er sær og vanskelig - men samtidig vet jeg at han har respekt for besluttsomheten og gjennomføringsevnen min.