Generelle betraktninger og et par spørsmål

[Terjemat]

Hei!

Kona og jeg startet ketose for seks uker siden, og vi har begge gått ned 6 kilo. Sånn passe fornøyd med det, selv om mange sier vi burde gått ned raskere. Gikk ned to kilo første uka, og da egentlig fire kilo på de fem siste, da. Men det er egentlig helt greit. Vi var ikke så altfor tjukke i utgangspunktet heller (jeg var 181 cm og 97 kilo ved start).

Jeg har lest en del på forumet og mye her og der, og er helt kapabel til å regne ut innhold av diverse i matvarer selv (har en syk hukommelse på området ), så dietten vår heter enkelt og greit ketose, inntil videre.

Jeg har et par spørsmål:
Jeg leser at mange anbefaler "spis til du er mett". Dette er kanskje lett for mange, men jeg har egentlig levd med begrensninger i matveien sidne jeg var 15, og har ikke lenger noe spesielt forhold til "mett". For å utdype - jeg synes det er helt herlig å spise til jeg ikke klarer å røre meg fra sofaen, dette er en god følelse for meg Og siden jeg vet at hvis jeg skulle spist det jeg ville, og i hvilke mengder jeg ville, hadde jeg veid 200 kilo før jul. Jeg har derfor heldigvis ganske bra selvkontroll, så jeg har ikke variert mer enn 12 kilo opp og ned de siste 10 årene, men jeg har vært på toppen og bunnen mange ganger hver. Så kort sagt, følelsen for "mett" har jeg rett og slett ikke, det er en fullstendig glidende overgang fra sulten til "ikke fysisk mulig å få ned mer mat" for meg, det er ikke noe punkt på den overgangen som heter "mett" og sliter dermed litt med å finne ut hvor mye jeg egentlig skal spise hver dag, og hvor ofte. Noe av det samme gjelder også for "sulten", jeg kan alltid spise, og jeg trenger heller ikke spise, så det er ikke så lett å vite når jeg egentlig burde spise.

Så det jeg lurer på er om noen har noe tips angående dette, jeg tipper at jeg ikke er den eneste som har det slik. Nå skal det sies at vektnedgangen går greit, men alltid ute etter å gjøre det bedre. Det pussige er at jeg står stille i fem dager i uka, og så går ned typ 1 kilo på to dager, repeat. Selv uten noen spesiell endring i hva jeg spiser.

Også har jeg lagt merke til at mange her synes å ha et veldig "enkelt" forhold til det de kaller partystoppere, hehe. Det virker som om hvis noen ikke går ned noe på to dager, og de har inntatt en av disse partystopperne, så skylder de egentlig og greit på disse, og inntar de aldri igjen. Selv tror jeg ikke jeg hadde turt å dra noen slike konklusjoner før på minst en måned med testing, der alt annet var likt, noe som er vanskelig å få til i praksis.

Synes også det er vanskelig å "kjenne kroppen" slik mange på forumet sier de gjør, jeg kan ikke si jeg reagerer på noen bestemt måte på noe spesiell mat, jeg hadde heller ingen helseplager med karbomat, jeg vil bare ned i vekt. Dermed går jeg kanskje glipp av noen justeringer i kostholdet som andre drar god nytte av, siden kroppen stort sett oppfører seg helt likt, uansett hva jeg spiser?

Ha en fin dag!

[Kjetilsen]

Gjør noen forsøk med å spise så mye du kan og samtidig ligg på null karber og over 80% energiprosent fett, da får du sjekka hvor ting stopper og hvor lenge det evt holder, hvis du ikke allerede har prøvd da

Jeg opplever selv at jeg må over 80% fett for å bli mett lengst mulig, og samtidig at det er litt forskjell på fettet, feks hvis jeg bruker smør for å 'fette' opp middagen holder ikke mettheten like lenge som feks svinefett.

Bare noen tanker fra meg

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Terjemat, her.

Hei!

Kona og jeg startet ketose for seks uker siden, og vi har begge gått ned 6 kilo. Sånn passe fornøyd med det, selv om mange sier vi burde gått ned raskere. Gikk ned to kilo første uka, og da egentlig fire kilo på de fem siste, da. Men det er egentlig helt greit. Vi var ikke så altfor tjukke i utgangspunktet heller (jeg var 181 cm og 97 kilo ved start).

Jeg har lest en del på forumet og mye her og der, og er helt kapabel til å regne ut innhold av diverse i matvarer selv (har en syk hukommelse på området ), så dietten vår heter enkelt og greit ketose, inntil videre.

Jeg har et par spørsmål:
Jeg leser at mange anbefaler "spis til du er mett". Dette er kanskje lett for mange, men jeg har egentlig levd med begrensninger i matveien sidne jeg var 15, og har ikke lenger noe spesielt forhold til "mett". For å utdype - jeg synes det er helt herlig å spise til jeg ikke klarer å røre meg fra sofaen, dette er en god følelse for meg Og siden jeg vet at hvis jeg skulle spist det jeg ville, og i hvilke mengder jeg ville, hadde jeg veid 200 kilo før jul. Jeg har derfor heldigvis ganske bra selvkontroll, så jeg har ikke variert mer enn 12 kilo opp og ned de siste 10 årene, men jeg har vært på toppen og bunnen mange ganger hver. Så kort sagt, følelsen for "mett" har jeg rett og slett ikke, det er en fullstendig glidende overgang fra sulten til "ikke fysisk mulig å få ned mer mat" for meg, det er ikke noe punkt på den overgangen som heter "mett" og sliter dermed litt med å finne ut hvor mye jeg egentlig skal spise hver dag, og hvor ofte. Noe av det samme gjelder også for "sulten", jeg kan alltid spise, og jeg trenger heller ikke spise, så det er ikke så lett å vite når jeg egentlig burde spise.

Så det jeg lurer på er om noen har noe tips angående dette, jeg tipper at jeg ikke er den eneste som har det slik. Nå skal det sies at vektnedgangen går greit, men alltid ute etter å gjøre det bedre. Det pussige er at jeg står stille i fem dager i uka, og så går ned typ 1 kilo på to dager, repeat. Selv uten noen spesiell endring i hva jeg spiser.

Også har jeg lagt merke til at mange her synes å ha et veldig "enkelt" forhold til det de kaller partystoppere, hehe. Det virker som om hvis noen ikke går ned noe på to dager, og de har inntatt en av disse partystopperne, så skylder de egentlig og greit på disse, og inntar de aldri igjen. Selv tror jeg ikke jeg hadde turt å dra noen slike konklusjoner før på minst en måned med testing, der alt annet var likt, noe som er vanskelig å få til i praksis.

Synes også det er vanskelig å "kjenne kroppen" slik mange på forumet sier de gjør, jeg kan ikke si jeg reagerer på noen bestemt måte på noe spesiell mat, jeg hadde heller ingen helseplager med karbomat, jeg vil bare ned i vekt. Dermed går jeg kanskje glipp av noen justeringer i kostholdet som andre drar god nytte av, siden kroppen stort sett oppfører seg helt likt, uansett hva jeg spiser?

Ha en fin dag!

Jeg har et par spørsmål - opplever du nå sult på lavkarbo/ketose-kosthold? Hvis du gjør det - spiser du kanskje for lite fett?
Jeg har også litt problemer med å bli kjent med "metthetsfølelse" - siden jeg gjerne kan spise alt for mye mat, uavhengig av sultfølelse eller ikke... I starten på lavkarbo spiste jeg seriøst til jeg omtrent datt om - og gikk ikke opp et eneste gram jeg gikk ikke NED heller - det gjorde jeg først når jeg reduserte kcaloriene. Derimot var jeg VELDIG sulten da jeg spiste så mye jeg ville - nå med redusert kcaloriinntak er jeg aldri sulten. Det skal sies at dette når er snart et år siden - så jeg vurderer å gjøre et nytt forsøk med svært reduserte karbo og spise så mye fett og deilig jeg bare vil for å se hva som skjer NÅ - etter et år på lavkarbo.

Vet at kroppen min har forandret seg og helsen har blitt betraktelig bedre

Spennende å høre om erfaringene deres!