Dere som vedlikeholder vekten?

[Konkelimonke]

Merkeleg dette her... For dette er ein ting eg har tenkt masse på eg òg: Når vert eg overvektig? har eg vore det heile livet?

Eg har eit bilete frå ein campingtur eg var på ilag med far min, då eg var 7 år... Eg HUGSAR så godt kva eg tenkte då det biletet vart tatt... Eg stilte meg sånn halvvegs på sida og dekka til magen... Herreguuud!!! Eg var jo berre 7 år og tenkte at eg var tjukk!!! Gåsj...

Og slik har eg tenkt det i heile oppveksten! No skal det seiast at eg har levd med ei mor som har prøvd den eine kuren etter den andre oppigjenon, og ikkje skjult det for meg. Og då eg gjekk i 9.kl fekk ho meg med på GreteRoede... Så, eg har på ein måte alltid vore bevisst kva som er "rett" vekt og kva som er "feil" vekt... Ja, vekt vekt vekt!

Men, det var då eg vart kjærast i 10kl. eg for alvor gjekk opp i vekt! Mamma pakka på meg p-pillet, og med ein bukspyttkjertel nesten ute av funksjon gjorde at eg la på meg 20kg (!!!) på eit halvt år! Eg fauk opp frå å vera ein NORMAL ten-åring på 60kg (heilt supert i forhold til høgden min!) til å verta 80kg!

Alt på grunn av mamma. For eg har aldri hatt noko særleg usundt kosthald...

Er litt bitter på dette her med mamma altså! Men...

SÅ vart eg jo gravid og la på meg utrulege 30kg! Vog 73kg då eg vart gravid, og ei veke før fødselen vog eg 100kg! Men berre este ut pga masse vatn, så eg var nok over 100kg då snuppa vart fødd... Eit par mnd etter fødselen var eg nede i 80kg, men amming funka ikkje på meg, så i sommar (-06) berre auka og auka vekta att... Så tok eg tak i meg sjølv då den passerte 88kg...

Så, eg gler meg til å komma meg ned i vekt att! Sjå korleis eg faktisk VAR då eg var passe tynn! Jess!
Men det er litt skummelt òg ja... Er jo LENGE sia eg var "normalvektig"...
<men det skal vera godt å sleppa mamma sitt mas.....

Åj... dette vart langt! Men *pjuh* så godt å få det ut! Hehe!

[Photobscura]

Triste greier det der, selv om jeg er sikker på at moren din mente vel, så er ikke alltid velmenende handliger noe som gir positive utslag...
En ting som virkelig påvirket meg var da jeg fikk en krøll på stoffskiftet, eller hva det nå kan ha vært, og ble kjempetjukk rett før tenåra, og moren min tok meg til en doktor, ikke fordi jeg var tjukk, men fordi det er noe unormalt for en tolvåring som kanskje er litt lubben å gå opp over tretti kilo på under et halvt år.
Legen ga mamma kjeft ettersom hun helt klart ga meg for mye mat og godteri. Dette til meg i tredjeperson, hvor jeg bare var en diskuterbar "tinng". Min mor gikk derfra med tungt hjerte og jeg med en underlig skamfull oppfatning av meg selv.

Dette ble en smule sentimentalt... Men poenget er at mange bærer med seg ting fra langt tilbake som kan holde et grep om en og undertrykke en selv i mange år uten at man tenker direkte på det. Og jeg tror det er viktig å få det fra i lyset, så en ser bedre på det store bildet av hvem man har blitt...
Jeg er sikker på at legen mente vel på sitt vis, men at han rett og slett var ukyndig på området, og for stolt til å innrømme det.

[Brimstone]

Argh, leger.... da jeg var 14 og ville ha p piller pga menssmerter og mye blødning måtte jeg gå til legen og ha full underlivsundersøkelse.

14 år gammel... Ikke nok at det å skreve naken i en stol med bøyler som holdt fast anklene dine var nok til å få deg til å føle deg som et mindreverdig menneske (på utstilling) men legen min hadde nerve nok til å si til meg at jeg burde slanke meg tilogmed før jeg hadde fått av meg fillene...

Der stod jeg da, 14 år gammel, veide vel 50 kilo hvilket var normalt for min høyde, (noe topptung som alle i min famile er) uten å ha noensinne dømt meg selv eller trodd jeg var uvanlig. Så sier legen de magiske ordene om å slanke seg, og vips der var skaden gjort.

Ikke det at jeg skylder på noen, men hvis den skjeggete mannspersonen i hvit frakk hadde hatt en bedre dag da jeg fikk dette slengt i trynet, så betviler jeg at jeg hadde vært feit i dag.

Rart hvordan opplevelser i barn-ungdomsalderen kan påvirke deg gjennom et helt liv. Jeg er fremdeles mistenksom ovenfor menn med skjegg

[Photobscura]

Jamen i helvete, at det går an! Ikke en people-person det der ass! Blir arg av sånt!
Lærer man ikke å omgås pasienter under legeutdanningen, eller? Begynner å få en følelse av at leger må stole på sine egne sosiale og empatiske antenner når de begynner å praktiskere. Cryin' shame!!

[Brimstone]

Jeg er 40 nå og dette skjedde da jeg var 14, håper at helsevesenet har forandra seg siden da. Men jeg tror at hvis ikke det var for han, ville jeg ha hatt et annerledes syn på kroppen min

Sorry at jeg kidnappa tråden, var ikke meningen

Edit: ordleif

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Brimstone, her.

Jeg er 40 nå og dette skjedde da jeg var 14, håper at helsevesenet har forandra seg siden da. Men jeg tror at hvis ikke det var for han, ville jeg ha hatt et annerledes syn på kroppen min

Sorry at jeg kidnappa tråden, var ikke meningen

Edit: ordleif

Jeg skjønner hva du mener!!

Denne tråden er blitt kuppa for leeengst.....

[Kristian]

Opprinnelig lagt inn av ninni, her.

enig at man skal spise ofte men brød for meg er helt fyfyfyfy.

men at man går opp alt på en uke det er jo litt individuelt da. tror ikke jeg går opp 66 kg på en uke ;-)

ninni

Nei, 66 kilo er kanskje litt mye på en uke men spiser du bare søppelmat i en måned så vil jeg tippe at du har lagt på deg 70 Kg, Det finnes mange eksempler blant superslankere at kiloene kommer fort på igjen.

Men 66 Kg ned er jo utrolig bra da, gratulerer. Jeg tipper at du klarer å holde vekta noenlunde for all fremtid nå som du har blitt kjent med lavkarbo

[aba]

Tror det er en særs viktig faktor dette med følelser og selvbilde i fht. vekt og kroppsbilde, slik flere her nå forteller.

Jeg vet jo sånn rasjonelt at jeg ikke er særlig overvektig, men helt siden barneskolen har jeg følt meg større enn jeg er. Og jeg som heller var ganske så undervektig hele barne- og ungdomsskolen! Så sto vi der da, jeg og en venninne og målte oss og veide oss. Nesten sykt å tenke på. Men jeg har også vokst opp med en mor som "alltid" har hatt problemer med vekten, og selv om hun alltid har passet på at jeg skal føle meg som en prinsesse no matter what så har det nok blir inkorporert at "feit = stygg". (Igjen, sykt!)

Jeg er jo helt fersk her nå, men ser på dette som en finfin ressurs til kunnskap og ikke minst motivator til å kunne ta tak i mitt eget liv og mitt (forvridde) forhold til kropp og mat. Jeg vil bare kunne like meg selv bedre; be the best version of me.

Sorry for å være off topic!