Lavkarbo VS ketose - fordeler

[ida nybegynner]

Hei!

JEg har vært inn og ut av ketose i sommer, og har vært i ketose de siste 5 dagene. Jeg merker at kroppen er tung og hjernen ikke følger helt med. Jeg er ikke overvektig, men vil ned noen kilo, har gått ned noen kilo allerede, og har 5-6 kilo igjen. Jeg vurderer å spise litt mer karbo fordi at jeg føler meg sånn i kroppen og fordi at jeg liker å bevege mer på meg. Jeg har vært aktiv også i ketose uten problem, men de siste dagene har vært tyngre både fysisk og mentalt. Jeg merker fordeler av å være i ketose også, men jeg lurer på om dette blir for hardt for meg...

Jeg lurer på hva fordelene med ketose er VS om jeg hadde spist 50-70 gram karbo/dag? Hører også at man kan være i ketose på mer karbo enn 10-15 g, men at ketostixene ikke gir utslag selvom man er i ketose, fordi at de ikke er særlig sensitive. Tenkte at det er best å spørre inne på "riktig" forum

[BenteR]

Om du ikke er overvektig så ser jeg absolutt ingen vits i å være i ketose. Ketolysekuren er for eksempel anbefalt for dem som har minimum 10-15 kilo overvekt. Om du i tillegg går inn og ut av ketose, så stresser du kroppen veldig uten at du får noen vektnedgang å nakke om.
Å leve jevnt på 50 til 70 karbohydrater pr dag, der du lager sunn og naturlig mat og storparten av karbohydratene kommer fra grønnsaker vil føles bedre og vil også på sikt føre til at kroppen din finner sin idealvekt. Vær obs på at det ikke er sikkert at du og kroppen din er enige om hva som er idealvekten din.

Jeg lever på 25 karbohydrater i døgnet med max 5 karbohydrater pr måltid og er i konstant ketose.
Det er litt individuelt hvor mange karbohydrater man kan spise og fremdeles være i ketose. Noen kan opp i 40-50 karbohydrater, mens andre faller ut av ketosen ved for eksempel 25.

Ellers er det vanlig at man føler seg "influensasyk" de første 2-3 ukene i ketose, spesielt om man ikke har trappet sakte ned og også om man ikke drikker og spiser nok.

[jankph]

Det er sant at ketostixene er ganske så upålitelige for å måle om man er i ketose eller ikke. Å måle inne i eller ute av ketose med ketostix er egentlig ganske fåfengt. Ketostixen måler ketoner som skilles ut i urinen og normalt vil du skille ut færre og færre ketoner jo lenger du er i ketose, slik at stixen etter en stund kanskje ikke vil vise noe selv om faktisk er i ketose. Rette sted for å måle ketoner er blodet. Det finnes hjemmeapparater for dette, men med mindre du av medisinske grunner må følge en lavkarbodiett så trenger du ikke det, og egentlig ikke stixen heller.

Selv kjenner jeg på kroppen at at jeg er i ketose eller ikke: tørr i munnen, rar metallisk smak i munnen som ikke går bort, mer spytt en vanlig. Og jeg teller aldri hvor mange gram karbo jeg spiser, jeg forsøker bare å spise minst mulig av, og helst bare som grønnsaker, så jeg er nok nærmere 50-70 enn 20.

Som BenteR sier så er det helt individuelt hvordan kroppen reagerer på restriksjon av karbohydrater og hvor lite karbohydrater kroppen må ha for å senke insulinnivået nok til til å sparke igang fettforbrenning av eget fett. Både kjønn, alder, tidligere slankehistorier og matvaner og ikke minst gener spiller en rolle her. Ingen er like, her må man bare prøve seg fram og lytte til de signalene kroppen sender.

Hvis du ikke er overvektig og bare vil ned noen kilo ville ikke jeg vært så opptatt av maks ketose, men heller fulgt BenteR sitt råd om passe lavt med karbo og sett på det som et langsiktig prosjekt for å bedre helsen, ikke et kortsiktig prosjekt for å miste noen få kilo.

[maggiBe]

jankph, jeg er i ganske lik situasjon som trådstarter, så jeg må bare spørre. Du refererer til fettforbrenning, men er det da slik at kroppen kun er i fettforbrenningsmodus når man er i ketose? Så hvis jeg ikke er i ketose, men likevel spiser lavkarbo, så vil ikke kroppen forbrenne av fettlagrene mine(har jo litt fett her og der, på tross av normalvekt )

[kamp]

Kroppen vil brenne fett

[jankph]

Nå er jeg ikke endokrinolog, for det må man nesten være for virkelig å skjønne hva som foregår, jeg har bare lest en stabel bøker om emnet (og etterhvert som det forskes på dette så blir det stadig bedre bøker å få tak i), men jeg skal svare så godt jeg kan, selv det nok blir veldig overforenklet.

Hvis jeg har forstått det riktig så er man teknisk sett i ketose når kroppen (les: stoffskiftet) bruker fett i stedet for karbohydrater som energikilde. Når man reduserer karbohydratinntaket så tvinger man stoffskiftet til å bruke fett, omtrent som man skulle fått en bensinbil til å gå på diesel ved å fylle på litt og mer og mer diesel for hver fylling. Hvor lite eller mye man må redusere karbohydratinntaket er helt individuelt.

Det som også spiller en rolle her er insulin. Når man spiser karbohydrater øker blodsukkeret, og bukspyttkjertelen spyr ut insulin som sørger for å regulere det ned, samtidig som insulinet sørger at overskytende karbohydrater som ikke kan forbrennes der og da lagres i fettcellene. Blodet takler nemlig ikke mer enn en hvis mengde blodsukker.

Insulinet, hvis det er lavt nok, sørger også for at stoffskiftet bruker fettet i fettcellene som energikilde. Faktisk er det det som skjer hver natt når du sover og ikke spiser fra ettermiddag til morgen, da må kroppen hente energien sin fra fettcellene. Jo mindre insulin, jo mettere vil også føle deg, dvs. lavt insulin påvirker andre hormoner som gir beskjed til hjernen at man ikke trenger mat akkurat nå, men at man har masser av energi på (fett)lager.

Ingen mennesker og ingen stoffskifter er helt like. Vi er ikke serieproduserte maskiner, men har helt unike gener som påvirker oss stort sett noenlunde likt, men på noen områder likevel veldig ulikt. Hva som er grensen for ketose vil ikke være den samme for meg som for deg.

Det som er ganske sikkert er at lavkarbo under 20g karbohydrater/dag er garantert å sette stoffskiftet i fettmodus, sannsynligvis også 50-70g. Noen må i tillegg ha et kaloriunderskudd for å sparke dette i gang, andre kan fint spise hva og hvor mye de vil av fete matvarer.

En som spiser 100g karbohydrater om dagen kan være like mye i ketose som en som spiser 50 som en som spiser 0g, det kommer helt an på i hvilken balanse (eller rettere sagt ubalanse) stoffskiftet er i. Det er derfor noen er naturlig tynne uansett hva de spiser mens andre legger på seg bare de ser på et kakestykke.

Tilbake til spørsmålet ditt så er du teknisk sett i ketose når karboen i lavkarboen din er lav nok til at du forbrenner fett fremfor karbohydrater. Slik ser jeg det. Noen mener derimot at man først er i ketose først når man bruker egne fettceller, ikke tilført fett.

Lavkarbo sørger for at stoffskiftet og mange av hormonene i kroppen kommer i balanse og stoffskiftet går over i fettmodus. Er man overvektig vil man miste fett, er man ikke overvektig tar man kanskje av litt, men ikke mye. Er man undervektig legger man på seg.

Hvis det bare er noen kilo du vil ha bort så kan lavkarbo hjelpe deg til å få stoffskiftet i balanse og i fettmodus. Og så kan du kanskje førsøke noen fastedager 2 ganger i uka en periode for å forsøke å miste de siste kiloene.

Er man ganske normalvektig så er ikke streng lavkarbo en quick fix, slik jeg ser det. Her tror jeg bare at faste en dag eller to i uka hjelper til å virkelig tvinge stoffskiftet til å bruke eget fett som hjelper. Men her må man også huske på at hvor fettet legger seg og hvor det forsvinner igjen er helt individuelt. Det kan man ikke styre, så det er ikke sikkert du kommer til å bli tynnere der du helst vil bli tynnere.

[maggiBe]

FOR ET INNLEGG, du er jammen meg kunnskapsrik. Jeg ble så mye klokere Sanheten er at de siste kiloene egentlig ikke er sååå farlig for meg å gå ned, men lavkarboen gir meg den tilfredstillende følelsen i kroppen som jeg søker, mett uten å være stappa, energi, fokus og minimalt med godtesug, det er jo så herlig en følelse

Igjen, tusen takk

[jankph]

Takk for komplimentet.

Det tok meg 20 år med jo-jo slanking før jeg ble kjent med lavkarbo og dette forumet for 10 år siden, og etter noen år med jo-jo der og har jeg endelig forstått at lavkarbo ikke er en kortvarig diett, men at det er en langvarig kostholdsendring til bedre helse, og at det for meg og mine gener og mitt stoffskifte og min hormonubalanse er den rette veien. Derfor leser jeg det som biblioteket måtte ha av lavkarbobøker for å forstå mer,

f.eks.:
- Bedre uten brød av Wolfgang Lutz
- Matrevolusjonen av Andreas Eenfeldt
- Hjelp vi blir tjukkere av av Gary Taubes, som også har skrevet Good Calories, Bad Calories
-The Obesity Code av Jason Fung
Smartkarbo av Fedon Lindberg
for å nevne noen. De er nok ikke like enige om alt, og noen er ganske påståelige om hva lavkarbo kan utrette av helsegevinster. Det får så være. Jeg merker i alle fall at jeg føler meg bedre og at vekta sakte men sikkert kryper nedover mot normal BMI. Jeg gir meg selv lov til å skeie ut en gang iblant, men jeg vet så altfor godt hva som skjer når jeg slipper alt løs igjen. Derfor må jeg nok bare fortsette med lavkarbo resten av livet.

Og lære mer.