[bente1]

Opprinnelig lagt inn av Pruttilutt, her.

Kjære Bente.

Jeg kan ikke stort om kjærlighetens gode sider, men baksiden av ganske mye har jeg tilegnet meg. Jeg gjør meg mange tanker om egne erfaringer; ser sammenheng i følelser, situasjoner, og øver meg på å stå i det. Lærer meg å kle på meg den selvlagde og innøvde masken. Høylydte samtaler med meg selv, stemmen min som sier at jeg er verdt, jeg er et menneske av verdi. Ingen skal få trykke meg ned; uærlige venner, mistro, dårlige familiære relasjoner, intriger, dårlig kjærlighet, hjertesmerte... Det er uhorvelig uheldig at du må forholde deg til han på en sådan måte, men styrken din ligger i at du gjør det, klarer det og overvinner det! Det er nok ikke lett for han heller; flotte damen som kler på seg den lekre kroppen,han ser jo hver gang hva han har mistet. Du mistet ikke han-det var bare ikke meningen.

Glad i deg!

Tusen takk, Prutten min Ja, du har sååå rett, en må øve seg på å stå i det, jeg har dessverre også altfor mange dårlige erfaringer på det området der, og hver eneste gang jeg går på en slik smell må jeg jobbe bein-hardt med meg selv for å prøve å få tak på den egenverdien igjen, pga at jeg har så lett for å havne i den sirkelen med å fortelle meg selv at disse tingene bare betyr det jeg alltid har "visst" - nemlig at jeg ikke er verdt å elske......
-Men da hjelper det utrolig med slike fantastiske venner som forteller deg at du faktisk betyr noe for dem. Griner litt her nå, kjempeglad i deg også vennen. Utrolig takknemlig for at jeg har funnet dere fantastiske damene mine her inne. Griner litt her nå - men det er en annen type tårer enn i går kveld