Starter 1. juni - Blir du med?

[bente1]

Opprinnelig lagt inn av Dollsine, her.

Hei alle sammen. Ser at det er flere som har samme type dag som meg - og jeg som trodde jeg var den eneste gitt.... Etter å ha lest innlegget mitt før posting, er det på sin plass med en advarsel. Trenger du ikke negativt fokus så ikke les dette.

Er ganske enkelt møkk dritt lei. Lei av å ikke gå ned i vekt. Lei av å se det &%¤# 82 tallet i så mange måneder. Lei av å tenke nok fett, nok fett osv. Jeg som har holdt den fettprofilen de siste dagene har faktisk vært ute av ketose de to siste dagene. Har holdt meg på "den smale sti" med tanke på hva jeg spiser, takket nei til både det ene og det andre, ikke drukket vin, ingenting utenom mat med fett, fett, fett. Og vann. Drikker så mye vann at jeg synes jeg bare går på toalettet på jobben. Og så skjer det ingenting. Jeg kommer ikke til å gå tilbake til brød, potet, sukker osv - det orker jeg ikke. Men jeg vet ikke om jeg orker dette mer heller. Jeg som er "ferdig" med trøstespising som metode for å takle dårlige dager sitter og gomler en atkinsbar - som trøst. Takk til dere som er så støttende; jeg kjenner omtanken når jeg leser svarene til de andre som også har "blåmandag" i dag. Skulle gjerne støttet dere jeg og, men ikke i dag

Sender deg en kjempestor trøste -Ja, vi er flere som sliter litt med motivasjonen her inne nå. Viktig at vi da er her, snakker om det, trøster og støtter hverandre. Kjære du -og alle andre som sliter: Vi greier dette, kjære venner, hva er egentlig alternativet???? Vi VIL lykkes og vi SKAL lykkes. "Hvetebrødsdagene" er kanskje over for mange av oss nå, hverdagen er kommet, det går litt truttere, vi blir litt leie, men som sagt- hva er alternativet? Sender dere alle stor

[bente1]

Opprinnelig lagt inn av majo1, her.

Nå er første uka unna gjort! og eg er ca 3 kg lettere Så deilig at det skjer noe, så fort! Har nådd ett av mine delmål, som er å komme ned på 110 på vekta. Neste delmål er 105!

Har bakt meg brød idag, og er klar for en ny uke forsetter det sånn kan eg ikke klage!

Ha en fin uke alle sammen

Gratulerer masse Viser at du nå er kommet i ketose og gjør ting riktig - fortsett slik

[Pruttilutt]

Kjære, elskelige Dollsine. Vi er jo i samme båt, du og jeg, hhv. 92 og 82, det er tall fra Svarten selv. Å ha stirret på tallet så alt for lenge, det kjenner jeg til at er helt jævlig. Faktisk. Beklager tyordet, men det er faktisk så demotiverende at det er beundringsverdig at vi faktisk holder oss her. Det gir antakeligvis flere mørke og tyngre dager, dager hvor vi i alle fall føler at vi stanger hodet i veggen. Eller galgen. Oppgi så mye for så lite? Nåvel, jeg har gått ned en god del, mer enn de fleste her inne i tråden vår, og er en gammel traver å regne. Det betyr ikke annet enn at veien til Dollsine og meg er litt tyngre å gå. Kiloene er harde å få av, kanskje vi sloss mot fysikken? Kroppen regulerer jo selv, og hodet vil jo gjerne ha litt bort her og litt bort der.

Noen uker står vekten tilsynelatende stille. Da reduseres fettet rundt organer og centimetrene minsker. Samtidig vedlikeholdes muskler, så vekten kan ligge stabilt. Dette kan skje nårtid som helst i kuren, det er i alle fall min erfaring.

Og, til det jeg ville fram til; jeg tror du skal øke karbene litt, Dollsine. Legge deg rundt 30-35, kanskje kroppen din er utstyrt med et sterke overlevelsesinstinkt? Kanskje den er mer kritisk til ketosen enn andres? Kanskje den reagerer med vantro? Frykt? Hjelp, er det fare på ferde? Hvorfor gir du meg ikke det jeg tror jeg trenger? Skal jeg sulte ihjel? Jeg må jo holde på det jeg har, menneske! Skjønner du ikke det?
Lytt til kroppen. Du peiser på med fett?

Prøv en uke med 60% fett, 25% protein og 15% karb? Eller en annen fordeling? Du har holdt på så lenge, kanskje du skal gi en real "pause" fra ketosen, men heller holde deg på et karbohydratnivå som demper frykten/instinktet?

Jeg har ikke tro på frukt og GR-bajas, men grove kornprodukter, en og annen Fedonbrødskive, mer grønnsaker og fargerike tallerkener tror jeg kan gi deg litt mer glede. Fedonbrødskive med GODT med smør, skinke, majones og asparges, en halv tomat, litt agurk..... Brødskive med makrell i tomat... Brødskive med nugatti?

Dette vi driver med er en kostholdsendring. En livsstilsendring er målet. Vi skal kvitte oss med misbruk av mat (oksehunger, trøstespising og noen bruker lavkarbo som medisin for spiseforstyrrelser av verre karakter), men det skal jo være et kosthold som vi kan leve med! Tenk litt over det... Ingen kan være i ketose til de blir 80

En STOR til alle !

[MariaB]

Opprinnelig lagt inn av Dollsine, her.

Er ganske enkelt møkk dritt lei. Lei av å ikke gå ned i vekt. Lei av å se det &%¤# 82 tallet i så mange måneder. Lei av å tenke nok fett, nok fett osv. Jeg som har holdt den fettprofilen de siste dagene har faktisk vært ute av ketose de to siste dagene. Har holdt meg på "den smale sti" med tanke på hva jeg spiser, takket nei til både det ene og det andre, ikke drukket vin, ingenting utenom mat med fett, fett, fett. Og vann. Drikker så mye vann at jeg synes jeg bare går på toalettet på jobben. Og så skjer det ingenting. Jeg kommer ikke til å gå tilbake til brød, potet, sukker osv - det orker jeg ikke. Men jeg vet ikke om jeg orker dette mer heller. Jeg som er "ferdig" med trøstespising som metode for å takle dårlige dager sitter og gomler en atkinsbar - som trøst. Takk til dere som er så støttende; jeg kjenner omtanken når jeg leser svarene til de andre som også har "blåmandag" i dag. Skulle gjerne støttet dere jeg og, men ikke i dag

Uff, det er så fælt å ha sånne dager! Som Pruttilutt sier, så kan det kanskje være lurt å ha en bitteliten pause fra ketolyse kuren? Introdusere bittelitt mere karber så kosten blir mer variert?
Ang å være i ketose, har du vært lenge nok i ketose vil mange ikke få utslag på stixen da ketonene i kroppen er brukt opp. Kan det ha skjedd hos deg?

Opprinnelig lagt inn av majo1, her.

Nå er første uka unna gjort! og eg er ca 3 kg lettere! Så deilig at det skjer noe, så fort! Har nådd ett av mine delmål, som er å komme ned på 110 på vekta. Neste delmål er 105!

Har bakt meg brød idag, og er klar for en ny uke forsetter det sånn kan eg ikke klage!

Ha en fin uke alle sammen

For en fantastisk start, gratulerer!!

Opprinnelig lagt inn av bente1, her.

Sender deg en kjempestor trøste -Ja, vi er flere som sliter litt med motivasjonen her inne nå. Viktig at vi da er her, snakker om det, trøster og støtter hverandre. Kjære du -og alle andre som sliter: Vi greier dette, kjære venner, hva er egentlig alternativet???? Vi VIL lykkes og vi SKAL lykkes. "Hvetebrødsdagene" er kanskje over for mange av oss nå, hverdagen er kommet, det går litt truttere, vi blir litt leie, men som sagt- hva er alternativet?

Her tror jeg du er inne på noe vesentlig! De første ukene går mange mye ned i vekt, motivasjonen er på topp og alt er supert. Etterhvert vil det gå saktere, kanskje til og med stoppe opp en stund! Hold ut alle sammen"
Jeg synes vi er knallgo som starter på en slik kostomlegging rett før ferier og alskens fristelser


Jeg er hjemme igjen fra fjellet, og det er deilig. Møkkavær, så da kan man liksågodt være hjemme...
Har ikke vært på vekta denne uka etter helgens utskeielser, men er fortsatt ikke i ketose. Jeg kommer vel antagligvis i ketose akkurat tidsnok til å bryte den igjen Skal nemlig i nok et utdrikningslag på lørdag. Hjelp!

[Nysgjerrig nok]

Hm....
Akkurat nå er jeg glad for at jeg ikke veier meg. Føler så med dere, på oppturene OG nedturene. Men så tenker jeg at det er vel sånn det er: opp og ned. Og at det må sees over tid, ikke dømme en selv på bakgrunn av korte perioder. Jeg vet jeg har gått ned siden jeg startet for 4 uker siden - fordi jeg passer noen klær jeg ikke har fått på meg på minst halvannet år. Men om jeg har gått opp eller ned den siste uken vet jeg ikke. Heldigvis.
Jeg vil så inderlig at vi skal nå målene våre, alle sammen. Vi kan, vi vil og vi skal. Basta. Samtidig er jeg så glad for at tråden "vår" gir rom for å dele de dagene som ikke er superduper også. Fort gjort at man viser fasaden sin - og ikke hele seg. Så velkommen til baksiden og nedturene - de hører med i en ekte verden.
Dere er jo knallflinke - selv om ikke vekten lystrer sånn med det samme. Kanskje ta en veiepause - og bare kjenne på feelingen av å være flink? Gi dere selv kreditt for at dere er som dere er: Hang in there a' damer!!

Stor klem til dere alle!!

PS - Dagens gla' melding: Jeg har laget mine første ostesnacks - Oh' godness!! Har nå spist de "bar", med meierismør og brie, med aioli og kalkunskinke - og alt smaker like godt. Og jeg har fått tilfredsstilt snakckbehovet for en stund. Og det trengte jeg: var sikkert ikke pent å se stygt på samboeren forrige dagen fordi han koste seg med ostepop....

Taaaaakkkk.... Snufs... dere er bare så gode Begynner å grine jeg nå

Denne tråden og medlemmene er bare suverene! Her er det bare å vise baksiden og tømme seg for alt og så får en mange gode ord tilbake.

Spesielt takk til deg kjære Prutti'n min; jeg vet du ikke har det enkelt selv, verken på den ene eller andre måten. Uansett hvordan du har det selv, har du alltid gode ord og råd til oss andre. Det er helt sikkert ikke bare lett. fra meg til deg . Det er kanskje en forbannelse med 82/92; hvem vet.

Jeg skulle ikke ha klaget hvis jeg over tid har gått ned, men etter det første "vannfallet" i juli i fjor, har jeg bare gått ned to kilo. To små kilo siden august i fjor. Totalt fem kilo siden juli 2010. Det er litt mer enn enn en overgangsperiode. Er det rart en mister motet? Jeg har for lenge siden sluttet å lese om de som raser ned i vekt; dem om det - jeg er meg. Men jeg ønsker meg bare så litt ned. Bare litt. Sakte men sikkert. Litt. Du har kanskje rett Prutti, jeg bør spise litt mer kh? Akkurat nå føles det som et skikkelig nederlag - betyr det at jeg har lagt om og tatt til meg denne kostholdsfilosofien mon tro? Jeg tror jeg skal se om jeg skal følge fordelingsnøkkelen din en stund; selv om jeg ikke helt vet hva jeg skal spise. Du nevner Fedonbrød; noen som vet hvem som selger dem?

Nysgjerrig nok: du er lur som ikke veier deg. Jeg gjør det en gang i blant lell; om ikke annet for å følge med.

Til alle andre trådmedlemmer: Selv om jeg og andre depper nå, så gleder jeg/vi meg/oss over de som lykkes. Ikke la dere skremme fordi noen av oss har "blåmandag/uke". En annen gang er det andre som sliter, og da er vi back in business igjen.

[Pruttilutt]

Dollsine sa:
Taaaaakkkk.... Snufs... dere er bare så gode Begynner å grine jeg nå
Kjenner dette igjen, tyr lett til tårene jeg også; av positiviteten, omsorgen og vennskapet vi har her inne. Det er så godt!
Denne tråden og medlemmene er bare suverene! Her er det bare å vise baksiden og tømme seg for alt og så får en mange gode ord tilbake.

Spesielt takk til deg kjære Prutti'n min; jeg vet du ikke har det enkelt selv, verken på den ene eller andre måten. Uansett hvordan du har det selv, har du alltid gode ord og råd til oss andre. Det er det som holder meg oppe. Og det er en sann lede å være her. Det er helt sikkert ikke bare lett. fra meg til deg . Det er kanskje en forbannelse med 82/92; hvem vet. Jeg tipper det er en dust som sitter en eller annen plass og ler av oss.
Vet du, det at jeg ikke har det like greit hele tiden tror jeg alle kan kjenne seg igjen i - men problemet er at jeg takler det så dårlig. Men det er en annen sak, annen tid annet sted. Håper det er greit at jeg deler med dere likevel.
Jeg skulle ikke ha klaget hvis jeg over tid har gått ned, men etter det første "vannfallet" i juli i fjor, har jeg bare gått ned to kilo. To små kilo siden august i fjor.Det er likevel 2 kg! Totalt fem kilo siden juli 2010. Det er litt mer enn enn en overgangsperiode. Er det rart en mister motet?
Orker ikke lyve, det er ikke rart du mister motet. Du har min hele og fulle medfølelse der. Jeg har for lenge siden sluttet å lese om de som raser ned i vekt; dem om det - jeg er meg. Men jeg ønsker meg bare så litt ned. Bare litt. Sakte men sikkert. Litt. Du har kanskje rett Prutti, jeg bør spise litt mer kh? Ja, jeg tror det er verdt å prøve. Akkurat nå føles det som et skikkelig nederlag - betyr det at jeg har lagt om og tatt til meg denne kostholdsfilosofien mon tro? Tøv. Ikke tvil. Jeg tror jeg skal se om jeg skal følge fordelingsnøkkelen din en stund; selv om jeg ikke helt vet hva jeg skal spise. Du nevner Fedonbrød; noen som vet hvem som selger dem? Rema 1000 selger dem, sikkert noen bakeri også.

Jeg har tenkt litt, skrevet noen stikkord og fundert litt om akkurat dette med motstand og motgang. Blir nok et innlegg på bloggen om det tidligere. Vet det er mange som strever med det. Får en del eposter med spørsmål, både i forumet og via bloggen. Det er en trøst, kanskje, at vi ikke er alene om å ha blåmandag(er).
Masse kjærlighet til alle.

[Rikkem0r]

Det er sagt så mange ganger, men jeg må bare si det igjen.. For en fantastisk gjeng dette her er Og Pruttilutt og Dollsine jeg er full av respekt og beundring for at dere ikke gir dere, men står på videre! Det vet jeg rett og slett ikke om jeg hadde klart.. Stå på viljen deres motiverer meg virkelig! Og det er fantastisk å ha dere her med oss slik at dere kan dele erfaringer og tips Alle har en blåmandag (ja noen ganger både en og to uker ) og det er bare sånn det er.. Vi er bare mennesker og noen ganger er det vanskelig å holde motet oppe når man møter motgang igjen og igjen.. Vil bare dere skal vite det hele gjengen at jeg setter utrolig stor pris på dere og denne tråden, for ja; Her er det fullstendig usensurert og uansett hvordan jeg føler meg når jeg skriver et innlegg føler jeg meg ti ganger bedre i etterkant.. Dere er herlige og jeg kommer til å savne dere når jeg er avgårde

[bente1]

Er så glad for at jeg valgte å være her inne sammen med dere alle! Godt at vi kan dele tanker, både frustrasjoner og gleder, mend andre som er i samme situasjon som oss.Glad i dere alle sammen

Jeg tok meg i dag tid til å lese igjennom Gerds tråd om tålmodighet og slankestress en gang til og til å reflektere litt rundt det. Vi her inne har alle strevd med overvekt en stund, vi har levd ulike antall år, men uansett: det har tatt oss ÅR å komme dit vi er. Vi må derfor regne med at endringen også tar tid, noen greier det kanskje på en del måneder, for andre vil det også ta år, uansett TID.

For å hjelpe oss selv og andre til å finne tilbake til fokus og motivasjon foreslår jeg at de som har lyst skriver litt om Hvorfor de de gjør dette, og hvilke positive opplevelser de har med kostholdet. Kanskje det kan hjelpe oss litt til å finne tilbake til fokuset

Starter selv:
Jeg gjør dette pga at jeg er sliten av stadig jojo-slanking og overvekt, jeg ønsker meg et nytt kosthold som jeg faktisk kan leve med, i tillegg til å gå ned i vekt.
Positive effekter for meg:
-Endelig fungerer magen min Ingen uro, luft, smerter og konstant forstoppelse, som jeg har slitt med før.
-Jeg kan spise meg mett selv om jeg slanker meg.
-Jeg har mye mindre søtsug, blodsukkere holder seg stabilt
-Det kan gå mye lengere tid mellom måltidene, jeg slipper å trykke i meg mat hver 3. time
-Huden min er blitt mye bedre, slutt på tørre partier og kvisete partier
-Humøret er mer stabilt når blodsukkeret er stabilt
-Jeg sovner som en stein om kvelden og føler meg faktisk uthvilt når jeg kommer på jobb.
-Og ikke minst: Jeg er glad jeg har fått dere som venner, jeg er glad for den støtten dere gir meg, jeg er glad når jeg kan være med og gi dere støtte, jeg blir glad når jeg leser noen av deres innlegg med støtte til andre til dere alle

[Nysgjerrig nok]

Opprinnelig lagt inn av bente1, her.

For å hjelpe oss selv og andre til å finne tilbake til fokus og motivasjon foreslår jeg at de som har lyst skriver litt om Hvorfor de de gjør dette, og hvilke positive opplevelser de har med kostholdet. Kanskje det kan hjelpe oss litt til å finne tilbake til fokuset

Startet fordi klærne ikke passer lengre, jeg følte jeg stappet med inn i de - framfor at jeg kledde de på meg. Samtidig gikk det med for mye tid på å tenke på "hvordan ser magen ut nå" og at jeg følte på at folk satt å så på den. Har også fått spørsmål om jeg var gravid - hvilket jeg ikke er eller har vært. Samtidig så har mamma fått oppfordring på å gå ned noen kilo og da tenkte jeg at vi måtte gjøre det sammen. Lavkarbo valgte jeg fordi jeg har slitt med spiseforstyrrelser tidligere og ikke mestrer særlig godt å slanke meg ved å spise mindre.
Positive effekter for meg:
- Magen er mindre oppblåst, den tar ikke hele fokuset mitt og ser ikke ut til å ta andres heller.
-Jeg kan spise selv om jeg slanker meg, hvilket antakelig er det som gjør at jeg klarer å beholde helsen samtidig. (Livredd for "tilbakefall")
-Blodsukkeret oppleves jevnt og stabilt, som igjen påvirker humøret. Jeg har mye humør fra før, det ble ikke bedre av de elleville svingningene.
-Jeg klarer å hjelpe mamma, som fører til at hun får bedre helse og at hun er glad!

Opprinnelig lagt inn av bente1, her.

-Og ikke minst: Jeg er glad jeg har fått dere som venner, jeg er glad for den støtten dere gir meg, jeg er glad når jeg kan være med og gi dere støtte, jeg blir glad når jeg leser noen av deres innlegg med støtte til andre til dere alle

Helt enig med deg - er så godt å ha dere!!
Jeg var blank ift hva jeg begav meg ut på - skrev "lavkarbo" på google - og vips: der var dere! Helt fantasktisk! Og utrolig at jeg har fått den relasjonen til dere på så kort tid, betyr alfa & omega - i forhold støtte, kompetanse, motivasjon og ledsagere.

[bente1]

Godmorgen kjære venner - ny dag med blanke ark og fargestifter til

[MariaB]

God morgen!!

Tja...hvorfor startet jeg? Jeg har vel aldri sett på meg selv som verkens spesielt tynn eller tykk. Helt vanlig liksom. Men for en del år tilbake begynte kiloene sakte men sikkert å snike seg på, nesten helt umerkelig, og nå etter to svangerskap veide jeg 10 kg mer enn hva jeg annså som min trivselsvekt. Klærne sitter ikke fint, magen henger utenpå bukser og rompa får jeg knapt nedi
Jeg trivdes ganske enkelt ikke, og ville gjør noe med det!

Hvorfor lavkarbo?
Rett og slett fordi jeg ikke eier viljestyrke Klarer ikke å gå sulten, og tenke 3.hver time. Det blir et veldig slankefokus, og ordet slanking er jeg generelt lite glad i Lavkarbo klarer jeg ikke å kalle slanking. Jeg spiser jo bort i mot hva jeg vil, i de mengder jeg orker. Det tror jeg ingen andre slankekurer kan skilte med
Og så virker det faktisk, det er jo det kuleste!

Gjengen her inne er helt super, makan til støtte skal man lete lenge etter!

[Appelsinpiken]

Heihei!

Hvorfor jeg startet.. Hmm..

Som MariaB har jeg aldri vært hverken spesielt slank eller spesielt feit, men har alltid hatt noen kosekilo. Da jeg bodde med eksen for mange år siden gikk jeg opp 10 kilo (på toss av Grete Roede. Hurra for kaloritelling ^^), den neste eksen enda noen kilo, og med nåværende kjæreste og nytt kosthold går jeg endelig ned.
Jeg spiser lavkarbo mest pga eget selvbilde som jeg har slitt med i mange, mange år. Jeg husker veldig godt da jeg var 4-5år og stod på badestranda i den blå badedrakten med gule sitroner på, tittet ned på magen, tittet på de andre jentene, og konstaterte at jeg var feit. Har ikke gått ned så mange kilo mens jeg har holdt på, men det har hjulpet litt på cm og har en mye mindre oppblåst mage. Herlig!
I tillegg har jeg lest at lavkarbo kan hjelpe til med å motvirke/forhindre alzheimers som min mormor hadde, og som jeg har hørt at gjerne "hopper over" et ledd. Det vil jeg nemlig ikke ha!

At valget ble lavkarbo hadde jo mye med at jeg ikke orket å gå sulten. Jeg er stadig vekk sulten nå også, siden jeg har pendler og jobber til forskjellig tid hver dag, og overnatter hos kjæresten noen netter i uka. Men nå, i motsetning til GR eller andre høykarbovarianter, så er sulten bare i magen. Kroppen fungerer fremdeles, og jeg er ikke umulig å ha med å gjøre bare fordi jeg ikke har spist de siste tre timene.

Hei til dere alle mine kjære venner. Dagen i dag er atskillig bedre enn gårdagen - takket være dere

Tenker mye på Pruttins råd om å øke kh for en periode, og det kommer jeg til å gjøre sakte men sikkert. Mindre fokus på hva jeg spiser, men unngår mel, sukker, frukt, potet osv osv. Var innom Rema og så etter fedonbrød, men de hadde det ikke på den jeg var innom - men de hadde knapt noe annet brød heller da

Bente1 spør hvorfor vi startet med lavkarbo: Et godt spørsmål og et godt fokus. Jeg forteller bakgrunnen min med det samme; den henger sammen med hvorfor.

Jeg hadde lest en del om lavkarbo, noen venner snakket mye om det – men jeg hadde ikke bestemt meg for å prøve det. Jeg har vært overvektig siden første svangerskap for noen og tjue år siden, og har således alltid vært påpasselig med hva jeg spiser. Litt opp og ned, men vil ikke kalle meg jojoslanker. Jeg har ikke alltid vært på slankern; det er viktig å si! Har prøvd Herbalife to ganger; en gang med veldig godt resultat (gikk opp igjen seff…) - den andre gangen skulle være en kickstart og fungerte ikke. Har også gått ned ganske mye i vekt tidligere ved å spise lite og ofte + trimme. Grete Roede er prøvd en gang; da trodde jeg jeg skulle sulte hjel: den gangen var det tre måltid om dag; jeg spiste frokost kl 06, lunsj kl 11 og middag kl 17. Dere må ikke tro jeg fikk gehør for at 3 måltid på dager à 18 timer var for lite altså! De gangene jeg har lyktes og gått ned til 68-70 kilo så har alt kommet tilbake, unntatt siste gang – da kom 15 kilo tilbake – de jeg prøver å bli kvitt nå. Veide 107 kg på det tyngste, så sånn sett har jeg hatt en enorm vektnedgang til dagens 82.

Så tilbake til lavkarbo: jeg har i mange år blitt dårlig i magen, oppblåst, forstoppelse og det som verre er av hvetemel. Etter hvert som årene gikk, og jeg spiste grovere og grovere (og nesten ikke hvetemel) ble magen bare verre. I ferien i fjor sommer bestemte jeg meg for å kutte ut brød for å se om magen ble bedre. Sukker har jeg jo knapt spist de siste 25 årene nettopp fordi jeg er overvektig, og frukt spiste jeg også lite av. Så da jeg kuttet ut brød, skjedde det noe merkelig - i løpet av to uker gikk jeg ned 3 kilo. Og jeg tenkte at hm...kanskje det er noe i denne lavkarbogreia. Og satte i gang med å lese om det for å se hva det var og hvordan det kunne gjøres. Jeg fortsatte slik jeg hadde startet; omelett/bacon til frokost, salat med seterrømme til lunsj, stort sett vanlig middag men uten potet osv. I løpet av høsten (og pga manglende videre nedgang) prøvde jeg ut alt som kunne være såkalte partystoppere, var også en tid nede på kun fett og proteiner (Skaldemans ekstreme), som hjalp de to ukene jeg prøvde - hvorpå jeg gikk opp den ene kiloen igjen. I påsketider i år begynte jeg å se på om jeg spiste meg for mett. Ved å passe på å ikke spise for mye og passe på at det ikke ble for mye proteiner krøp vekta over tid til slutt ned 2 kg til. Og der er jeg i dag. Selv om jeg aldri har spist så god mat, aldri har vært så lite sulten, og faktisk trives med dette kostholdet, så har det kostet og det har vært forsakelser. Derav nedturer som de siste dagene.

Så hvorfor gjør jeg dette? Først og fremst for å gå ned i vekt og være der. Jeg ønsker også å kunne spise og nyte mat uten dårlig samvittighet (og ikke oppleve en skrikende sultfølelse flere ganger om dagen). Magen fungerer som en drøm etter mange år med det stikk motsatte og masse bekymringer.

Jeg opplever å ikke ha et desperat søtsug etter middag slik jeg alltid hadde før; det er vel blodsukkeret som er stabilt. Generelt føles kroppen å fungere bedre. Dog har jeg migrene, som jeg i perioder plages med. Vanskelig å si om jeg er bedre eller verre; migrenen varierer med årene og årstidene. Kanskje kan jeg si noe om ett eller to år. Fikk også påvist høyt blodtrykk i fjor høst under en migrenekontroll (jeg tror at forhøyet blodtrykk kom av en ekstrem hektisk jobbsituasjon de siste 3 år) - og ble satt på blodtrykksmedisin som forebyggende mot migrene. Målte blodtrykk etter 2, 3 og 5 måneder og det var perfekt. Om det var pillene eller kostholdet - eller begge deler - si det? Jeg skal uansett ha en periode uten piller i sommer (som en del av behandlingen) og tenker å få målt BT før og etter. Klart det er viktig for meg at BT er stabilt, så det er nok også et mål. Legen målte kolesterolet mitt i vinter; alle tre varianter var innenfor normalområdet, selv om en var i øvre sjikt. Tenker å ta en sjekk etter sommeren igjen. Konklusjonen når jeg leser gjennom dette er at det er langt, mye, jeg er veldig ærlig og - har et ønske om en god helse og en kropp jeg er mer komfortabel med enn den jeg har nå. Jeg skal tross alt ha den samme skrotten i mange, mange år ennå.

Opprinnelig lagt inn av Pruttilutt, her.

Dollsine sa: Det er kanskje en forbannelse med 82/92; hvem vet. Jeg tipper det er en dust som sitter en eller annen plass og ler av oss. Vet du, det at jeg ikke har det like greit hele tiden tror jeg alle kan kjenne seg igjen i - men problemet er at jeg takler det så dårlig. Men det er en annen sak, annen tid annet sted. Håper det er greit at jeg deler med dere likevel.

Jeg har tenkt litt, skrevet noen stikkord og fundert litt om akkurat dette med motstand og motgang. Blir nok et innlegg på bloggen om det tidligere. Vet det er mange som strever med det. Får en del eposter med spørsmål, både i forumet og via bloggen. Det er en trøst, kanskje, at vi ikke er alene om å ha blåmandag(er).
Masse kjærlighet til alle.

Pruttin min! Kommer jeg meg nordover en dag og vi møtes så skal du få en stor og varm klem! Fordi du fortjener det

Synes du ikke du ser den/de som sitter og ler av oss og 82/92 kg?

Du takler det så dårlig sier du. Jeg er ikke helt enig i det da. Du er god på å uttrykke deg, både her og på bloggen din (jepp, kikker på den og). Du er åpen om deg selv og situasjonen din, uten å gå for langt. Du har noen helseutfordringer som ikke alle andre har; du er åpen om det og du. Det er og viktig når det gjelder å takle situasjonen. Og så er du ung (ikke sikkert du liker å høre det da), og gjør deg stadig nye erfaringer. Etterhvert som du får flere og flere slike erfaringer, blir du å kjenne igjen sitasjoner og kan stoppe dem eller endre utviklingen tidligere og tidligere. Du er ung og sikkert utålmodig; men tro meg - det blir bedre etterhvert som du erfarer. Kunnskap er makt sies det, erfaring er en del av kunnskapen. Altså takler du det bra, og bedre blir det!

Og takk for at du ikke "jatter med meg" men sier det som det er

Opprinnelig lagt inn av Pruttilutt, her.

Er det rart en mister motet? Orker ikke lyve, det er ikke rart du mister motet. Du har min hele og fulle medfølelse der.

[bente1]

Tusen, tusen takk til dere for at dere deler historiene deres For meg virker det i alle fall som en enorm inspirasjon og motivasjonsfaktor - og selv om vi har ulike historier kjenner jeg meg igjen i masse i deres historie også. -Det er nok også derfor vi kan være så mye til hjelp for hverandre. Utrolig kjekt å se at både dere og jeg også har helsemessige forbedringer med dette kostholdet - i tillegg til vektnedgangen - de helsemessige gevinstene alene burde være nok til å få oss til å holde fokus

I dag har jeg vært på kose og shopping tur med datteren min. Veldig koselig! Samtidig var jeg også innom en bokhandel. Kjøpte med meg Annika Dahlquist sin kokebok. -Så nå skal det leses, jeg håper å finne litt inspirasjon og nyttig kunnskap der også

[Anouschka]

Hei og takk for hyggelig velkomst!

Føler meg virkelig ny siden jeg klarte å miste hele innlegget mitt før jeg fikk postet det . Lærer meg det nok snart, sammen med å quote!

Foksy: Jeg ga fullstendig blanke i kiloene denne gangen ift røykeslutt, og kiloene kom på. Det håper jeg gir en større motivasjon etter at disse kiloene er av til at jeg ikke lager nikotinkluss igjen . Tenkte jeg. Ny vri .

Lurer på en ting, jeg har spist lavkarbo nå i seks dager. Har hjertebank og leggkramper. Ble litt bedre av inntak av bær og fløte en kveld. Altså å høyne litt karbs. Jeg har stålånden (som man skal ha), men er tungpustet og sliten. Har også betennelser i kroppen i tillegg til regnbuehunnebetennelse. Det kan være det som gir slitenheten.
Om det ikke er det, vil hjertebank gi seg etter to uker?
Og kan man forspise seg på dette....
Fikk mensen i dag... Har spist....
Frokost: 3 lakseskiver, tre egg og masse majones. Ruccolasalat og 4 oliven pluss olivenolje. Te med tre teskjer kokosolje.
Lunsj: Salat med sjampinjonger, oliven, masse ost, laks og avokado.
Middag: 3 stk kokospannekaker, 3 små vaniljefudge til kaffen, 1 stk laks med seterrømme, tre tykke ostesnacks....kaffe.... .
Har som sagt mensen , litt flaut å ramse opp hvor mye jeg har spist...

Må bremse litt i morgen, føler meg uggen i hele kroppen. Kanskje bare spise et par rugsprø eller havrekli til frokost for å "utligne"....?

Sikkert teite spørsmål. Vet også svarene , prøver vel bare å berolige meg selv mtp hjerte og fettet sånn innerst inne.

Dere inspirerer meg! Mange av dere har holdt på en stund. Gøy å lese .

[Pruttilutt]

Dollsine: Skriver til deg i morgen. Er så trøtt nå etter en hel.... dag. Smasksmask

Anouschka: Velkommen, om jeg ikke har sagt det tidligere.
Det du har nå er sukkerabstinenser, og kroppen din går gjennom en prosess. Nesten som å figurere det med en bensindrevet bil som skal over på diesel. Det tar nok litt tid og kroppen må få filtrert ut litt gørr. Vær tålmodig, ta Paracet, drikk mye vann, ikke stress med fysisk aktivitet (jeg lå strak i 5 dager) og prøv deg fram med maten. Pass på VANN og ev. vitaminer.
Du kan teste ut magnesium for leggkramper. Ellers er det naturlige bivirkninger du nevner og som du kan komme over.
Har skrevet en kjapp innledning med konkrete tips og veiledninger her.

Husk at vi er her alle mann og mus når du trenger det. Rettelse: Når vi alle trenger det.

Smask og kos fra sliten-prutt.

[bente1]

Anouschka: Leggkramper skyldes ofte for lite magnesium. Pass på å få i deg enten et multi-vitamin-mineral tilskudd (kjøpes på apoteket), eller du kan kjøpr vitamin-pakken til ketolysekuren på ketolyse.no.
Ellers på du regne med en del start-plager akkurat nå i begynnelsen, dette er en stor omstilling for kroppen - det går over etter hvert, og da begynner du også å merke alle de positive efektene med kostholdet. Ikke prøv å utligne med å spise mer karber - da faller du bare ut av ketose.

Ny i begynnelsen skal du ikke tenke på matinntaket. Pass på å holde deg under 15g karber om dagen, og pass på å få riktig fordeling fett-proteiner-karber (energiprosent rundt 75-20-5) - og masse vann (minst 2,5-3l). Matlysten skal da normalt etter en stund regulere seg slik at de aller fleste spiser passelig mengde og går ned i vekt Spis når du er sulten og til du er passe mett er det som alltid blir sagt her inne

Ikke bekymre deg for høyt fettinntak. Hvis du bekymrer deg og tenker på det fins det masse informasjon og linker her på forumet og masse bøker du kan lese som forklarer hvordan dette henger sammen. Sitter selv akkurat og leser Doktor Dahlqvists kokebok. Masse nyttig kunnskap forklart på en enkel måte. Mye av den samme informasjonen finner du også i ketolyseboken. Vi er så inndoktrinerte med dette at fett er falig, at det hjelper veldig å lese seg litt opp på temaet! Kunnskap er makt, sier de

[Pruttilutt]

Opprinnelig lagt inn av Anouschka, her.

Middag: 3 stk kokospannekaker, 3 små vaniljefudge til kaffen, 1 stk laks med seterrømme, tre tykke ostesnacks....kaffe.... .

Kutt ut vaniljefudgen. Ha fløte i kaffen, om du liker det.
Det er tungt, men ta en travers råd.

Mensensug? (Grusomt ord, men håper dere skjønner hva jeg mener)
Drikk nok vann. Ev. lag deg is, krem av fløte og søtning. Heller dét enn vaniljenamnamnam.!

Hilsen prutt (som har spist sjokoladeboller i dag)

[bente1]

Opprinnelig lagt inn av Pruttilutt, her.

Dollsine: Skriver til deg i morgen. Er så trøtt nå etter en hel.... dag. Smasksmask

Anouschka: Velkommen, om jeg ikke har sagt det tidligere.
Det du har nå er sukkerabstinenser, og kroppen din går gjennom en prosess. Nesten som å figurere det med en bensindrevet bil som skal over på diesel. Det tar nok litt tid og kroppen må få filtrert ut litt gørr. Vær tålmodig, ta Paracet, drikk mye vann, ikke stress med fysisk aktivitet (jeg lå strak i 5 dager) og prøv deg fram med maten. Pass på VANN og ev. vitaminer.
Du kan teste ut magnesium for leggkramper. Ellers er det naturlige bivirkninger du nevner og som du kan komme over.
Har skrevet en kjapp innledning med konkrete tips og veiledninger her.

Husk at vi er her alle mann og mus når du trenger det. Rettelse: Når vi alle trenger det.

Smask og kos fra sliten-prutt.

Du kom meg i forkjøpet

-Og legger på en til sliten-prutt

[Pruttilutt]

Bentemor Har du det bra? Greit med jobb og deg selv? Tenker på deg

[bente1]

Opprinnelig lagt inn av Pruttilutt, her.

Bentemor Har du det bra? Greit med jobb og deg selv? Tenker på deg

Tenker på deg også vennen min Håper det går bra med deg - på alle måter
Jeg begynner på ferie på fredag - nå ser jeg såååå fram til det at det går greit å komme seg gjennom dagene. Kjøpte en bunke med bøker i dag - skal lese og kose meg og slappe av
Føler meg også mer inspirert ang maten etter alle de fine pratene vi har hatt her inne de siste. Skjønne herlige mennesker her!

[Nysgjerrig nok]

Hm..

• Hva betyr det egentlig når det står f.eks. Karbohydrater 17 g herav sukkerarter 7 g....?

• Hvorfor er det anbefalt å spise store IFA framfor andre sukkerfrie pastiller?

Nysgjerrig ja...

[bente1]

Godmorgen alle sammen, håper dere alle får en fin dag!

Opprinnelig lagt inn av Nysgjerrig nok, her.

Hm..

• Hva betyr det egentlig når det står f.eks. Karbohydrater 17 g herav sukkerarter 7 g....?

• Hvorfor er det anbefalt å spise store IFA framfor andre sukkerfrie pastiller?

Nysgjerrig ja...

Vanligvis betyr det at det er 7g karber du skal regne inn i dagsinntaket av karber, men jeg har jo ikke innholdtsfortegnelsen foran meg, så vanskelig å bedømme. Det kan være det andre er fiber eller sukkeralkoholer. Når det gjelder sukkeralkoholer, så er noe av dem bedre enn andre, mange har imidlertid ikke så gode erfaringer med noen av sukkeralkoholene, så vær litt forsiktig

Det er vel ikke anbefalt å spise store IFA heller - men hvis du MÅ ha noe, er det bedre enn andre sukkerfrie pastiller, da det har mindre karber og mindre boldsukkerpåvirkning enn andre tilsvarende ting. Hvis det er ånden du er bekymret for, ville jeg heller prøvd å skylle med sb12