[Supera]

Opprinnelig lagt inn av Karolinee, her.

Det eg meina er at en livsstil der eg ete potete, ris, pasta, brød og det eg vil kalle ''normal'' mat. Med en slags grethe roede tankegang. Grunnen til at eg nok ikkje kjem til og fortsette på lavkarbo er fordi at for meg er lavkarbo en kur, og ikkje en livsstil. Eg syns det er ei utfrodring og holde seg unna brød, potete, pasta og ris.
Veit månge syns det e heilt feil tankegang, men eg veit at det ikkje er karbohydratane som har gjort meg overvektig, men snop og diverse som eg har ete alt for masse av og alt for lite aktivitet.

Og hvorfor tror du at du ikke klarer å beherske godterispisingen på høykarbo? Ofte er det man sliter mest med å kvitte seg med det man trenger mest å kvitte seg med. Jeg syntes også det var en utfordring å kutte ut brød, men nå går det helt fint og jeg skjønner nesten ikke hvorfor jeg spiste det i det hele tatt. Jeg hadde "fri" i jula og spiste akkurat det jeg ville, men jeg rørte verken brød, poteter, pasta eller ris. Det smaker jo ingenting og er usunt som fy, så hvorfor skal jeg spise det? Det er nok av lavkarboerstatninger som er like gode til å erstatte konsistenesen. Man kan ikke påstå at det er så forferdelig mye smak i noe av dem.

Du bestemmer selvfølgelig hva du vil selv, men for meg høres det ut som at du ikke har kommet deg skikkelig inn i lavkarbo. Og husk at det er mange forskjellige retninger innen lavkarbo. Kanskje du trives best på Lindberg, eller kanskje du må være Skaldeman-streng for å få kroppen på rett kjøl.

Også verdt å tenke på at i stedet for å kjempe mot lystene dine konstant, så kan du heller kjøre en liten streng periode for å avvenne kroppen. Så går alt så mye bedre. Uten sukker-cravings. Så kan du heller trappe sakte opp litt igjen.