[mallilen]

Kjenner igjen den derre skjelvinga, pruttilutten. For ikke å snakke om den uroen man får i kroppen. Det går klart utover humøret, og jeg er helt klart ikke i normalt gjenge igjen. Skikkelig morrasgretten idag..

Og så får man liksom den baksmellen man har levd med så lenge og ikke merket var der før man begynte med skikkelig riktig kost: Hunger. Skikkelig hunger. Og da helst etter noe karbohydratrikt. Igår kveld satt jeg omtrent og freste fordi jeg hadde så sykt lyst på en diger hamburger med mykt brød og enorme mengder dressing. Og det var ca ti minutter etter middag!

Gubben gruet seg skikkelig for å ra på jobb idag. Han er pakeringsvakt, og det innebærer ganske mye gåing. I denne kulda (-32!!!) kryper de få karbene man har i seg ut fortere enn man rekker å si "brødskive". Og kroppen og hjernen påstår nesten at man holder på å daue fordi den ikke har fått ei brødskive. Eller sjokolade. Eller noe annet skit.

Jeg merker GODT at søthungeren er tilstede. Sjokoladen (sukkerfri) i skapet frister ikke på grunn av magetrøbbelet som følger, men den anthon berg-marsipanen som ligger i skapet som skal bli julegave får meg nesten til å gå i vranglås. For ikke å snakke om posen med bamsemums. Som forøvrig ble tømt i fellesskap i natt i et anfall av søvngjengeri og karbogalskap. Så den derre optimalveiinga mi blir nok utsatt en dag til. Pokker også!