[Kanutten]

I

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Nei, jeg trengte ikke å bli stor. Ikke for å beskytte meg selv på noen måte. Jeg bare ble det, uten å kunne gjøre noe med det. Jeg har kjempet mot hormonene hele livet, og fulgt alle råd og kurer mulig for å ikke bli det, likevel ble jeg det. Men jeg har aldri latt det hindre meg på noen måte. Jeg trener, er med venner, gjør det jeg vil gjøre. Kun unntaksvis opplever jeg situasjoner som minner meg på at jeg har utfordringer andre ikke har. Men det har også gjort at jeg hele livet har fått tilbakemeldinger på at andre etterhvert heller ikke tenker på meg som "anderledes" (jeg har alltid bare hatt tynne venner).
Jeg kunne sikkert blitt et mobbeoffer på skolen, men det bare prellet av. Jeg så rett og slett ikke poenget i å la så uintelligente ting ta opp tida mi Eller så hadde jeg et svar på lager som bare datt ut tuen at jeg tenkte over det. Noe som gjorde at de som forsøkte seg med drittslenging senere ble blandt mine bedre venner. Men det gjorde jo også at jeg ble sett på som mer en av gutta enn en jente. Men det igjen gjorde det kanskje enklere for meg å ikke henge meg opp i begrensningene?
Selvfølgelig har jeg i perioder hatt mindre selvfølelse og forbannet størrelsen min opp og ned, men det har likevel aldri hatt noe å si for hvem jeg som PERSON er. I ettertid ser jeg det klart.

Jeg tror fullt og fast på at man selv velger hvordan man vil at andre skal oppfatte en, og det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det!

Samme her og helt enig!