[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

Oj, hvordan henger det sammen?

Jeg vet også at noen ikke vil se seg i speilet fordi de ikke vil se realiteten men heller leve i en innbildning om at de er tynnere enn de faktisk er.
Men en kritisk bemerkning skader en allerede selvkritisk person. Man kan jo ikke vite hvem som er det bestandig. Uansett er det bare leger som kan si noe på andres vekt uten at det er overtramp, mener jeg.

Den samme fyren jeg nevnte trodde jeg hadde godt av å bli kalt "straff-fange" og "pasienten" fordi han mener jeg er tynn. Det er overtramp og jeg har satt han på plass ved å si at det er sårende og ikke er det minste konstruktivt. Invaderende opplevdes det som. Ingen har noe med andres kropp.

Hvordan henger hva sammen? Overvekt og samboer? Hehe, jo, det hang vel sammen med at det ble mye mer stillesitting, samt at jeg mer eller mindre adopterte hans (u)vaner hva kom til mat. Han var like tynn uansett, men spiste masse godteri, pizza, burger etc.
Jeg var ikke særlig god venn med speilet før, nei. Og jeg ville i grunn ikke se på hva som var fra halsen og ned, om jeg kunne unngå det. Det har jeg rett og slett trent meg til, og nå er ikke speil en fiende lenger.

Jeg synes godt man kan ytre bekymring for noen som står en nærme, når man går opp eller ned i vekt bemerkelsesverdig, men da må det sies på en varsom måte. Man kommer jo ikke særlig langt med å si ting som "nå er du alt for tynn, du ser ut som en straffange", eller "nå har du blitt feit!". Det hadde bare framkalt trass i meg.