[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

Ja. Om jeg nå ikke blir tatt på alvor peser jeg til jeg blir det. Jeg ville ikke hatt mot til det om jeg var lubben.

Men har du noen gang faktisk vært lubben? Jeg ville jo, og prøvde jo selvfølgelig like hardt å bli tatt på alvor da jeg var overvektig også, og mitt poeng handla vel også om at mye av min motgang som er av typen folk fleste opplever IKKE kunne tilskrives overvekta mi, men at jeg skyldte på det for å slippe å måtte se nærmere på det.
Jeg har alltid opptrådd veldig selvsikkert, og kanskje framstått som brå og bestemt, så det var jo ingen som "mistenkte" hvor dårlig selvbildet mitt var. Men jeg har aldri gjemt meg unna og godtatt dritt fra andre, det er hvordan jeg har håndtert ting som jeg merker ikke har hold lenger nå.
Livet mitt er bedre nå som jeg er slank, men mest av praktiske grunner. Som at det er enklere å bevege seg rundt med mindre vekt på kroppen, at jeg kan handle klær på "normale" avdelinger etc. Men jeg er jo fortsatt den samme personen på innsida, om enn en person som skjønner litt mer.