[Photobscura]

Jeg vet ingenting om din bakgrunn, Ada-Emilie, eller om du noen gang har vært faktisk overvektig, men jeg har for min del blitt påminnet dette gjennom hele oppveksten, med større eller mindre traumer som resultat. Og det er jo en kjennsgjerning at ting som blir gjentatt mange nok ganger gjerne blir en sannhet til slutt, og selv om jeg har hatt selvtillit og trygghet på andre områder, så har jeg i mange år følt meg annenrangs på grunn av overvekten, og det ble bare en del av identiteten min rett og slett.
Selvfølgelig har jeg følt meg fornærma og forbanna dersom jeg helt reellt har blitt behandlet dårlig på grunn av at jeg var tjukk, det er ikke det jeg mener. Når jeg derimot har opplevd motgang som ikke nødvendigvis bunnet i hvordan jeg så ut på utsida så var det vel heller at jeg brukte det som en unnskyldning rett og slett for å slippe å gå dypere i det.
Jeg har vel sjelden vist direkte til omgivelsene at jeg har tatt meg nær av sånne ting, men heller pakket det tjukt inn i påtatt selvironi, men inni meg har jeg så ofte latt motgang få lov til å være et resultat av at jeg var mindre verdt enn andre fordi jeg var tjukk, det betød ikke at det var tilfellet, det var bare den hylla jeg valgte å legge det på. Det er lettere å være selvmedlidende enn å faktisk innse at man kan ha brister på andre plan, eller at folk rett og slett opptrer ondskapsfult eller har feil motiver.