[Iset]

Jo, det gjorde ekstremt vondt, men ikke i arrene utenpå. Jeg ble sydd i musklene helt ovenfra og ned, pga. at de hadde "kollapset", sikkert pga. den tidligere overvekten og to svangerskap osv. Det er visst ganske vanlig, men de fleste oppdager det aldri siden de jo ikke blir åpnet og operert på. Kirurgen så det og fikset det heldigvis, men gaaaah så vondt det var! Jeg kunne jo ikke stå oppreist pga. at det var sydd stramt (det skal det være), så jeg gikk krokbøyd i flere uker og hadde svinvondt i ryggen. Kunne heller ikke sove på siden eller magen, så jeg måtte ligge rett flatt på ryggen med beina oppå en haug med puter så jeg ikke strammet magen. Lo jeg eller nøs/hostet begynte jeg nesten å grine av smerter, da føltes det som om noen tok et par store kjøkkenkniver og stakk rett inn i magen og vred rundt. Jeg var også mye kvalm pga. morfin-tablettene.
Jeg kunne ikke gå på do selv de første dagene, måtte ha hjelp til det. Pinlig, men sånn ble det bare. Og det hang tre dren nedover meg, med blodposer osv, det var jammen ikke enkelt å gå på do eller sove med de drenene. Men etter en uke var heldigvis alle ute, føltes som en enorm lettelse. Vektoperasjonen var en blåbærtur i forhold, fysisk. Psykisk var jo den mye verre.

Jeg håper ikke jeg skremmer noen her nå, jeg ville gjort det om igjen uten å nøle, det er SÅ verdt det! Det er bare greit å være forberedt, for alle sa til meg "neeeida, det er ikke vondt i det hele tatt, og du kommer deg såå fort" osv, men dette var da folk som hadde tatt vanlig bukplastikk og ikke sydd i musklene, og da er det helt annerledes.
Jeg er utrolig fornøyd og ville som sagt gjort det igjen uten å mukke!