[ada-emilie]

Opprinnelig lagt inn av sigboh, her.

Har ikke noe problem med å snakke om at jeg går på lavkarbo til noen, eller hvor mye jeg har gått ned, da dette er noe jeg er stolt av! Men jeg sier aldri hvor mye jeg veier. Der går grensa mi Hadde aldri trodd noen skulle plage meg for at jeg spiser lavkarbo eller at jeg har greid og gått ned 13 kg..

Vel, nå vet du det. Og jeg vet det av erfaring selv hvor mye møl folk klarer å tenke høyt når de er i sitt kritiske modus. Å blande inn folk som ikke er tolerante i personlige saker er bare ikke lurt om man ikke vil risikere kritiske bemerkninger.

Håper dette gjør at du i større grad støtter deg selv slik at det folk sier ikke går inn på deg. Du kan se på det som en prøvelse i hvor mye selvaksept du har. Du har sikkert hatt overvekt som et sårt punkt. Når du har gått ned vil du ikke lenger ha det å beskytte og da vil du føle deg friere og tøffere.

Jeg vet ikke om mine ord er noe å ta med seg for jeg er selv sår for kritikk og har ikke skjønt alt som kan skjønnes rundt disse ting. Jeg vet ihvertfall at om du stiller folk til veggs med deres idiotiske utsagn vil det oppdra dem. Høres ut som de ikke har respekt og finner deg bløt og lett å dulte borti. Nå får du mer kantete kropp og attituden følger kanskje fasongen?

Kjipt av dem at de ikke er glade på dine vegne når du snakker om nedgang i vekt, men har du sagt det til hele klassen og ikke bare venninner synes jeg det er litt rart at du trodde alle ville støtte deg. Du stiller deg jo veldig sårbar når du lar alle vite. Kanskje det at du ikke beskytter deg bedre er noe noen fanger opp og reagerer på og gir uttrykk for slik de gjør? Så når disse er kritiske er det en form for oppdragelse av deg.Selv ville de neppe lagt ut om sin diett til alle. Som du skjønner prøver jeg å forstå de som er kjipe. Ikke fordi jeg støtter deres handlinger selvsagt, men for å oppklare situasjonen.