Opprinnelig lagt inn av zincite, her. jeg ser muligheten for "guilty by association", og at man kan være redd for den. Det er vel noe av det denne tråden handler om? men den gir meg også noen andre tanker som jeg har lyst å dele. Jeg skjønner ikke at mine valg skal provosere så mange. Da tenker jeg ikke spesielt på denne tråden, men mere generelt. Det ble bare trigget her jeg er som sagt alternativ i tankegangen, og jeg er åpen på det når det kommer opp. Jeg er bevisst på ikke å misjonere (mener jeg ), og dytter ikke mine løsninger på andre - hverken kostholdsmessig eller andre tanker. Om noen spør, så prøver jeg å fortelle hvordan jeg tenker. Samtidig som jeg både forstår og respekterer at andre tenker helt annerledes. har opplevd ganske ofte at andre blir engasjerte - og skal overbevise meg om at jeg tenker feil. Min følelse er at det skremmer en del Eller at de føler et behov for å "redde" meg fra mine vrangforestillinger? jeg skjønner ikke hvorfor vi så ofte putter folk i grupper og generaliserer så mye. Kanskje jeg leser feil steder? Menn tenker slik, og er slik.... Kvinner er slik.... Kristne mener alle det samme... mitt mål er å endre måten jeg reagerer på og å vokse som menneske. Dermed vil jeg ikke nødvendigvis se verden på samme måte i morgen eller om et år som jeg gjør i dag. Og det er for meg helt ok og helt naturlig. så der dro jeg vel ut og filosoferte litt igjen, og fjernet meg vel godt fra trådtema
Opprinnelig lagt inn av zincite, her.
jeg ser muligheten for "guilty by association", og at man kan være redd for den. Det er vel noe av det denne tråden handler om? men den gir meg også noen andre tanker som jeg har lyst å dele. Jeg skjønner ikke at mine valg skal provosere så mange. Da tenker jeg ikke spesielt på denne tråden, men mere generelt. Det ble bare trigget her jeg er som sagt alternativ i tankegangen, og jeg er åpen på det når det kommer opp. Jeg er bevisst på ikke å misjonere (mener jeg ), og dytter ikke mine løsninger på andre - hverken kostholdsmessig eller andre tanker. Om noen spør, så prøver jeg å fortelle hvordan jeg tenker. Samtidig som jeg både forstår og respekterer at andre tenker helt annerledes. har opplevd ganske ofte at andre blir engasjerte - og skal overbevise meg om at jeg tenker feil. Min følelse er at det skremmer en del Eller at de føler et behov for å "redde" meg fra mine vrangforestillinger? jeg skjønner ikke hvorfor vi så ofte putter folk i grupper og generaliserer så mye. Kanskje jeg leser feil steder? Menn tenker slik, og er slik.... Kvinner er slik.... Kristne mener alle det samme... mitt mål er å endre måten jeg reagerer på og å vokse som menneske. Dermed vil jeg ikke nødvendigvis se verden på samme måte i morgen eller om et år som jeg gjør i dag. Og det er for meg helt ok og helt naturlig. så der dro jeg vel ut og filosoferte litt igjen, og fjernet meg vel godt fra trådtema
amen!