Vis enkelt innlegg
Gammel 30-11-10, 15:55   #20
Nerthus
Seniormedlem
 
Nerthus sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2009
Hvor: Østlandet
Alder: 55
Innlegg: 6.244
Nerthus er bare helt fantastiskNerthus er bare helt fantastiskNerthus er bare helt fantastiskNerthus er bare helt fantastiskNerthus er bare helt fantastiskNerthus er bare helt fantastiskNerthus er bare helt fantastiskNerthus er bare helt fantastiskNerthus er bare helt fantastiskNerthus er bare helt fantastiskNerthus er bare helt fantastisk

Sv: Klassefest ...

Opprinnelig lagt inn av Sunako, her.

Tusen takk for både gode og hyggelige svar! Jeg er enig i flere av argumentene dere nevner for/imot. Etter en del tenking bestemte jeg meg for å svare kanskje. Det er rundt 5 måneder til, og mye kan skje på den tiden. Regner med at invitasjonen på Facebook i første omgang er for å kartlegge hvor mange som eventuelt dukker opp, og at det kommer en mer seriøs henvendelse senere. Jeg må nesten bare se det ann hvordan jeg føler det da. Går jeg skal det være for min skyld (for å komme meg videre), og ikke for deres, men jeg skal prøve å gi de en sjanse. Alle var selvsagt ikke like ille, men opplevde det den gangen som sårende at de som ikke ativt deltok i mobbingen, taust så på eller overså meg. Håpet er iallefall at jeg på den tiden til neste år har kvittet meg med de resterende kiloene, og at jeg faktisk liker og aksepterer den personen jeg ser i speilbildet...

Vet du hva, jeg synes det er fantastisk at du er så åpen som du er! Mobbing i barndommen (forsåvidt også i voksen alder) er beintøft å forholde seg til der og DA - men også å bære med seg mens man vokser opp. Det er utrolig hvordan andre kan påvirke ens egen selvtillit og forhold til andre mennesker på denne stygge måten. Det å oppleve at andre som ser dette - ikke griper inn, føles som et svik, og enda en bekreftelse på at man er ikke sett på som mye verdt. Jeg har vært gjennom mye av det samme - slet mye med at jeg ikke FORSTO hvorfor jeg ble behandlet på denne måten av andre heller... heldigvis hadde jeg en sterk familie som bygde opp selvbildet mitt hjemmefra, men jeg husker mange stunder hvor jeg grudde meg til å gå på skolen... jeg elsket skolen, var skoleflink og sugde til meg kunnskap, men det å bli angrepet på forskjellige måter til de mest overraskende tider var ekstremt krevende å forholde seg til.

Jeg fikk ikke meg en venninne som jeg kunne stole på før jeg nærmet meg 18 år... senere har jeg vært flink til å plukke få, spesielle, vakre og gode venninner som sakte men sikkert har hjulpet meg med å bygge selvtillit. (og jeg har vært flink til å "kvitte" meg med de som har hatt dårlig påvirkning på meg også). Allikevel opplever jeg at i situasjoner som "ligner" de jeg opplevde som barn kan få denne tøffe, selvsikre og selvstendige jenta med høy utdanning til å føle seg som ei lus...

Fordelen med å tippe over 20 som du har gjort, er at du i veldig mye større grad kan velge hvem du vil omgås! Du kan velge å si fra når du blir behandlet dårlig, du kan velge å gå derfra med hodet hevet. Du kan velge hvordan andres atferd skal påvirke dine følelser (ja, man KAN faktisk velge dette!), det er nemlig slik at ingen andre i realiteten kan bestemme hvordan du skal ha det inni deg, det kan bare du Dermed er det lettere å jobbe med dette fordi det er DU som kan gjøre justeringer i deg selv, man kan ikke endre andres atferd, kun sin egen reaksjon på andres atferd.

Den dagen jeg lærte dette, pluss et par teknikker på hvordan gjøre det, endret livet mitt seg fra å være svært negativt og deprimerende (så langt ned man kan komme faktisk), til å kunne lete etter positive ting, til å være oppmuntrende overfor meg selv og andre - og til å kunne gå videre

Jeg har et par bøker som har hjulpet meg veldig med å finne ut hvordan dette skal gjøres, de sier egentlig det samme som min terapeut lærte meg for over 15 år siden. Jeg sier ikke at livet etter å ha lest disse plutselig blir en dans på roser, og lykken flommer over, men for min del så har de gjort at jeg tilbringer MER tid på den positive siden, og MINDRE og kortere tid i den negative. Som et svært følsomt menneske, spesielt overfor andres kroppsspråk og følelser må jeg bare ta med angsten og depresjonen som av og til følger med - men det er ikke DET som lengre styrer livet mitt

Jeg ønsker ikke å fortelle deg hvordan du skal leve ditt liv, eller håndtere de tingene som har skjedd med deg - jeg håper du ser det. Jeg ønsker bare å dele det som har hjulpet meg, i håp om at også andre kan finne noe de kan bruke positivt i sitt eget liv Du er tøff, du er her fremdeles, nå er det "bare" å finne ut hvem du er på ordentlig - så upåvirket som mulig av andre menneskers handlinger overfor deg

Bøkene jeg har hatt mye glede av å lese:

Randi B Noyes: Kunsten å lede seg selv (lett og liten bok)
John Berglund: Vekst og endring (litt tyngre og mer detaljert bok innen samme tema)

PM meg gjerne om du vil!

Nerthus er avlogget   Min kostholdsfilosofi: På sukkerkjøret etter røykeslutt :/ Svar med sitat