Jeg skulle ønska flere kvinner som har født kunne holde noen gamle tradisjoner i hevd. Tenker spesielt på det fenomenet jeg observerer blant mine bekjente, eldre kvinner her i bøgda, hvor det finnes en slags felles konsensus om at de aller blodigste krigshistoriene om svangerskap og fødsel snakker vi ikke om hvis det er unge/ugifte kvinner (som ikke har født) til stede. Dette ansees som alminnelig folkeskikk blant den eldre garde her omkring. Alle skjønner at svangerskap og fødsel er en fin og fantastisk ting som kvinnekroppen er skapt for å utføre, og de fleste skjønner også at man har et psykologisk behov for å dele denne vanvittig sterke opplevelsen med andre. Men man trenger kanskje ikke å være så innmari grafisk omkring detaljene alltid, tenker jeg da. De av oss som har levd et liv innenfor Forsvaret skjønner at man hadde jaggu ikke fått vervet mange villige rekrutter hvis man allerede på sesjonen hadde opplyst om krigens gru, og blod og gørr og istykkerrevne kroppsdeler, og kanskje spesielt revnede og oppklipte kjønnsorganer og sånt noe. Det er jo fint og flott at noen er så tøffe at de er villige til å utsette seg for sånt noe frivillig og går inn i det med åpne øyne, men alle er kanskje ikke SÅ tøffe? All ære til den harde kjerne, men tenk litt på den effekten det har på ferskingene når man deler krigshistorier over en kaffekopp eller et glass rødvin. Dette innlegget er ikke rettet mot noen person her inne på forumet eller i tråden altså, men bare en betraktning fra ei som skjønner dilemmaet til trådstarter veldig godt