[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av *NuNu*, her.

Jeg har mang en gang undret meg over at ikke flere ser på muligheten for å bli fosterhjem, i stedet for å stå årevis i kø for å adoptere når man først har bestemt seg for å ta til seg et fremmed barn. Det står jo hundrevis av barn i kø rett foran døra deres omtrent. Et barn er da et barn uansett, er det ens egen "egoisme" og ønske om å "eie" barnet som blinder dem mon tro?

Man eier da ikke et barn uansett om der er ens eget, adoptert eller fosterbarn.

Selv om de fleste fosterbarn i dag plasseres med tanke på langtidsomsorg, er ikke barnet "ditt". Som regel må man forholde seg til biologiske foreldre og man blir, som du sier, et offentlig hjem hvor mange har krav på innsyn til en hver tid!

Ikke at det er noe galt i det, vi er i prosessen om å få et fosterbarn akkurat nå, men jeg som adoptivbarn ser også behovet for å ha et "eget" barn, et som du kan oppdra som du vil, som "tilhører" deg, familien og slekta på godt og vondt, som skal arve deg økonomisk og føre dine (i mangel av et bedre uttrykk)tanker og verdier videre!
Jeg sier ikke at det ikke kan bli sånn med et fosterbarn, men da er det så mye annet som spiller inn!

Jeg må innrømme, at om vi ikke hadde fått egne barn først, ville jeg nok ha gått for adopsjon, ikke fosterbarn. Men vi har våre egne 2 som begynner å bli store, så nå vil vi bruke "foreldreoverskuddet" vårt på et annet barn som trenger oss!