[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Titti, her.

.I tillegg er han enebarn og alltid hatt sterk vilje og et voldsomt temperament, så en sliten mamma har nok litt gitt etter for husfreden og valgt sine kamper også..

Min var enebarn, enenevø, eneoldebarn, enebarnebarn, enegrandnevø til han var 5,5år. Vi ga etter i enkelte situasjoner for å unngå at en hver familiegreie, bursdag eller høytid skulle bli ødelagt av det umulige barnet og hans strenge foreldre!
Min utvelgelse av kjepphester har vært svært nøye og det er ikke mange jeg har vært helt sta på, men de har jeg også alltid stått ved! To the bitter end!

Det er håp, da! Min totalt umulige, sinna, utagerende, rabiate, hatefulle, sta og temperamentsfulle sønn har blitt en flott ung mann alle bare skryter av.
Han er den eneste i sitt kull som har fått praksisplass, han får til og med lønn enda de så absolutt ikke er nødt til det! Han får skryt og påskjønnelser fra alle kanter og er "en fryd å være sammen med" sitat slutt!
Må si jeg aldri hadde trodd jeg skulle få oppleve å høre sånt da jeg med makt dro han vekk mens han slo etter min venninne i fullt raseri!