|
Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.
[...]jeg har vært overvektig hele livet, og det har vært en klamp om foten min, mildt sagt, skapt både av meg selv og andre.
Jeg har også "alltid" vært rund. Den gangen jeg var nede i BMI 26 eller deromkring var jeg 18 og gikk ned omtrent sju kilo på tre uker, som følge av feilbehandling med antidepressiva. (Dette var før ME-diagnosen, og før noen tilsynelatende klarte å oppfatte symptomatikken som noe annet enn psykosomatisk... en helt annen rant. ) En relatert detalj er at kroppen min faktisk er slankere nå enn dengang, selv om jeg veier mer - det har nok også litt med alder å gjøre, men nå kan jeg kjenne krage-, hofte- og ribbein jeg aaaldri har stiftet bekjentskap med før, hehe.
Kanskje det er vanskeligere for de av oss som alltid har vært for store å forstå når kroppen ser "riktig" slank ut, og det derfor blir viktigere med uavhengige målestokker som feks BMI? I forhold til de som har lagt på seg over kort tid og har et minne om hvordan de skal se ut, mener jeg.
|