[Coockie]

Jeg har en litt motsatt erfaring. For min del har det aldri
handlet om å være sammen for alltid, men å ha det bra
sammen her og nå.

Jeg fikk ofte spørsmålet om jeg trodde det kom til å vare
lenge da jeg var sammen med min forrige kjæreste.
Svaret mitt var alltid; «Hvordan skal jeg vite hva som vil
skje om en uke, en måned eller et år? Vi har det bra sammen
nå og det er alt som teller».

Jeg har kanskje et utrdaisjonelt syn på forhold, men jeg
tror ikke jeg vil kunne leve med en person for evig og alltid.
Alle mennesker forandrer seg og det er sjelden to personer
forandrer seg i samspill med hverandre. For de som gjør det
er det jo flott, men for de som vokser «fra hverandre» tror
jeg det er bedre å partes som venner en å tviholde på
omstendighetene på grunn av rasjonaliteten.

Ikke det at man ikke skal prøve. Ofte er det kommunikasjonssvikt
eller grå hverdag som legger en demper på tilværelsen, og det
kan jo rettes opp. Finner man så ikke igjen til en lykkelig
tilstand er det nok best å skilles som venner.

Uansett bør de fleste konsentrere seg mer om nuet og
ikke fremtiden. Skal man hele tiden bekymre seg over den,
sitter man jo til slutt igjen med et liv som har sirkulert rundt;
«Hva om?».

Til sist vil jeg legge til at den kjærligheten som burde vare
livet ut er kjærligheten til deg selv. Ikke la noe forstyrre denne!