Hei du! Livet skal ikke være enkelt det er ihvertfall sikkert Jeg er 40 og har noen få gode venninner i dag. Det er nok fordi jeg har tatt mye initiativ selv og gitt mye av meg selv. Dvs at jeg tar mye kontakt, ringer jevnlig, sender meldinger, inviterer de til å treffe meg når jeg er hjemme i heimbyen og bruker mye tid og energi for å finne tidspunkt og sted som passer for de også. Jeg ser også i dag at det skjer absolutt ingenting om jeg ikke tar initiativ til å invitere meg selv til dem - eller de til meg. (JEG leder initiativ-konkurransen kan man si hehe) Sånn er det svært ofte - ikke bare når man er 17 - men også når man vokser opp. Jeg har valgt å ikke irritere meg over at det alltid er jeg som må ta initiativ... jeg gjorde det en lang periode - og det gjorde meg bare veldig deprimert... Nå er det også slik at man kan aldri endre andres atferd - kun sin egen. Det er også slik at 80% av det du sier kommer fra kroppspråket... så har du kanskje nå kommet i en slik situasjon at du utstråler at du ikke forventer å bli invitert? Og at dette plager deg? Vel - så blir du heller ikke invitert. Så tenker jeg litt på - har du selv invitert andre hjem til deg? Planlegger du små treff med andre? Tar du selv initiativ til sosiale sammenhenger med de du liker å være sammen med? Gir du hyggelig komplimenter, sier du hvor morsomt det er å henge sammen med de? Dessverre er det alltid inn i seg selv man må gå for å få endring i en situasjon - nesten uansett hva dette gjelder. Jeg kan anbefale deg en kjempefin bok som jeg nettopp har kjøpt selv om temaet vekst og endring - der står det svært mye om hvordan endre forholdet til andre mennesker ved å bli mer bevisst på hvordan ens egen atferd er. Jeg leser i den nesten hver dag - og prøver å bruke lærdommen feks på arbeidsplassen der man er tvunget til å være 8 timer hver dag sammen med mennesker man ikke har valgt å være sammen Du høres litt ut som meg når jeg var 17... ganske moden, litt følsom og kanskje med en følelse av å ikke høre hjemme. Sånn hadde jeg også det... Heldigvis kan du velge å gjøre endringer selv, slik at du slipper å ha det slik. Bestem deg for å være positiv, oppmuntrende og inviterende til de du liker. Ta initiativ selv til å sette i gang ting, ikke vent på at andre skal invitere deg med. Snakker noen om noe de skal gjøre - spør om du også kan være med... SELV om det er vanskelig! Boka jeg snakket om kan du få kjøpt her: http://web.teamconsultmedia.com/index.php?page=butikk Ps - det er INGENTING galt med deg - det er mange som har det slik og har hatt det slik. For min del skjønte jeg bare ikke kodene, og hva jeg måtte gjøre selv for å finne tilhørighet