[guro]

Etter at Gud hadde skapt himmel og jord, skapte han (som vi alle vet) menneskene, Adam og Eva. Det første Gud sa til dem var:
- Nei!!
- Nei hva da? spurte Adam.
- Nei, du får ikke spise av den forbudte frukten, sa Gud.
- Forbudt frukt? Har vi forbudt frukt her? Eva! Vi har forbudt frukt!
- Hva? Nei, det har vi vel ikke, svarte Eva.
- Jo, det har vi så visst det.
- Spis ikke av den frukten! kom det bryskt fra Gud.
- Hvorfor ikke?
- Fordi jeg er Faderen og det er jeg som bestemmer, svarte Gud og undret seg over hvorfor han ikke hadde sluttet med å skape når han var ferdig med elefantene.

Noen minutter senere så Gud at Adam tok frukt fra Det forbudte treet, og Gud ble sint.

- Sa jeg ikke at dere ikke fikk ta av den forbudte frukten? tordnet Gud.
- Mmmm, mumlet Adam med munnen full av forbudte godsaker.
- Hvorfor tok dere av den forbudt frukten? ville Gud vite.
- Vet ikke, svarte Eva.
- Det var hun som begynte, skrek Adam.
- Nei, det var det slett ikke!! skrek Eva tilbake.
- Johooo…
- NEI!!

Nå hadde Gud Fader fått nok, og han bestemte seg for å straffe dem. Straffen skulle være at Adam og Eva selv skulle få barn, og dermed skapte Gud vesener som den dag i dag er som monstre å regne.

Det finnes et snev av trøst i denne historien: Dersom du med møye og stort besvær har forsøkt å lære dine barn sunn fornuft, forsøkt å gi dem den visdom de behøver for den videre ferdsel gjennom livets seilas, og de ennå ikke har skjønt tegningen, bli ikke fortvilet -- når selv Gud hadde slike bekymringer, hva er det som får deg til å tro at du skulle slippe unna?