[plastbox]

Først, sender masse klemmer og bøttevis av sympati! Håper ting går slik du håper, men husk at du uansett vil klare deg helt fint. Tid leger alle sår sies det, og et brukket ben som er leget er sterkere enn det var.

Så vil jeg få gi et råd fra "en manns sinn", noe som har vært en viktig overlevelsesmekanisme for meg både i samlivsbrudd og andre ting. Veldig enkelt (og kynisk) forklart:

Følelser er ikke nødvendig for å overleve. Kjærlighet, lykke og venner er ikke nødvendig for å overleve. Luft, vann, fett og proteiner er det som er nødvendig for å overleve, og jobb så man har råd til disse nødvendighetene. Man trenger i ytterste konsekvens bare disse tingene og styrke i seg selv.

Hold deg gående og la tidens magiske effekt gjøre jobben. Har du gode venner og familie er du heldig, men ikke tilbring all tid med dem på gråten. Forsøk etterhvert å komme deg ut. Ta en fest, prøv paintball, spill bowling, stå på ski, ting som i noen fattige øyeblikk tar tankene til et annet sted.

Lykke til! Ikke la følelsene styre fritt, for innerst inne i ditt logiske, fornuftige selv vet du at samme pokker hva kommer du til å overleve, så leve, og så nyte livet igjen! *klem*