[silje21]

Var en av min mors favorittsitater en gang i tid. Tror aldri hun mente noe vondt med det, men at det var en måte å si at, nå har du faktisk gjort noe du ikke skal, og får kjenne konsekvensene.

Jeg hadde en real sprekk igår,med litt ostekake(himmelsk!),hjemmelaget godteri og endel kjøtt, og selvfølgelig kjenner jeg konsekvensen av dèt idag. Jeg har gått ut av ketose_(føles sånn hvertfall) og kommer nok bruke noen dager på å komme meg inn igjen. Men jeg føler meg merklig "rolig", kanskje fordi jeg visste at når jeg begynte å spise igår, at jeg kom til å måtte "begynne på nytt" idag.

Hadde jo ikke planlagt å sprekke heller, har gått 6 uker på xtravaganza uten en eneste sprekk sånn sett, fordi jeg ikke har villet ta konsekvensen for å sprekke, og fordi før igår, så har det vært rimelig okey å ikke spise. Har jo hatt fryktlig lyst på mat i perioder, men alltid klart å la være. Og jeg har bestemt meg for å klare å unngå å sprekke igjen, helt til jeg er ferdig med shakene og helfarten. Ca 20ende november.

Hva er deres erfaring med å sprekke? Verdens undergang, eller ser dere positivt på det, en erfaring rikere, og så er det å "start over"?