[ChristineSixteen]

Kan jo fortelle min historie og erfaring rundt dette temaet. I løpet av 2009 la jeg på meg 30 kg, som i seg selv er ekstremt mye, og sleit sånn med stoffskiftet at jeg nesten lå på soffaen hele dagen. Var ekstremt deprimert, grein hver dag og hatet meg selv. Fant ut at sånn som dette orket jeg ikke å leve lengre... Så legen henviste meg til GB operasjon. Siden ventetiden var så lang begynte jeg på ketolyse for å prøve å gå ned litt frem til jeg kom inn til vurdering, rett og slett fordi jeg ikke orket å gå en dag til så feit... Hadde ikke store forhåpninger, men satte meg et mål på å gå ned 15 kg på 5 mnd... Var veldig redd for å sprekke og legge på meg alt igjen, siden jeg har gjort det så mange ganger. Men det hjalp å vite at jeg hadde operasjonen å falle tilbake på hvis jeg feilet. Men kostholdet gikk jo strålende, og da jeg endelig fikk time på sykehuset hadde jeg gått ned 38 kg. Møtte likevel opp på timen selv om jeg ikke oppfylte kriteriene lengre, og legen ble faktisk kjempe glad for å endelig få en pasient som hadde tatt tak i problemet selv. Han sa at det ikke gjorde noe å søke om operasjon og stå i kø samtidig som man prøvde å gå ned selv, var bare positivt hvis man ikke trengte det allikevel når man kom til stykket. Og det er en trygghet for meg å vite at jeg er i systemet hvis jeg skulle begynne å slite igjen. Legen sa til og med at det bare var å si ifra hvis jeg skulle sprekke og begynne å legge på meg igjen, så kunne jeg få hjelp før jeg la på meg alt sammen igjen. I dag er jeg 48 kg lettere, og tror virkelig jeg skal klare dette her. Men det har hjulpet å vite at jeg har operasjonen å falle tilbake på.

Så hvorfor ikke søke og stå i køen, mens man prøver selv. Lykkes man så er jo det flott. Hvis man feiler så har man hvertfall noe å falle tilbake på, og man er allerede i køen så ventetiden blir mindre.