[jvb]

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

Jeg har aldri tenkt på at jeg er resistent, og har skammet meg over mine reaksjoner pga blodsukkersvingningene. Jeg har tenkt at jeg er svak og følsom i forhold til andre. Jeg tviholder på lavkarbo nå. Det har gitt meg styrke og balanse. Har ikke gått til legen og målt noe, men har jo funnet medisinen lavkarbo nå. Deilig å slippe å sulte seg slik jeg alltid måtte gjøre før for å ikke legge på meg.

Normalt vil ikke legen oppdage insulinresistens fordi det ikke er standard å teste for. Testen som brukes heter c-peptid og måler kroppens egen produksjon av insulin. Normalt brukes denne testen når noen har fått diabetes for å sjekke om man har diabetes 1 eller 2 - hvis man ikke produserer insulin vil c-peptid være null.

De prøvene en lege typisk tar går på fastende blodsukker og langtidsblodsukker. Disse prøvene vil være innenfor normalen helt til kroppen din ikke klarer å lage nok insulin lenger. Når kroppen ikke klarer å lage nok insulin til at cellene tar opp blodsukkeret så vil blodsukkeret-verdiene begynne å stige, og legen vil se at her er det noe galt.

Så ironisk nok så vil testen som kan vise at du har insulinresistens ikke tas før insulinresistensen har utviklet seg til en fullblods diabetes.

Det kan ta lang tid å normalisere insulinprodksjonen, men det eneste som funker er det du allerede gjør - ikke spise mat som tukler med blodsukkeret.