[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Mate, her.

Jeg overvektig uten noen god "grunn", og det tror jeg mange er, ikke få. Det virker på meg som man glemmer det at mange spiser mye fordi de liker mat. Jeg spiser mye fordi jeg er glad i mat; jeg spiser etter at jeg er mett fordi jeg liker hvordan det smaker, og stopper ikke før jeg er stinn. Og når man har spist seg stinn endel ganger over lengre tid, vil jeg gå ut fra at magesekken blir større; det går lengre tid før man blir mett eller stinn, og man spiser mer og mer. Jeg har blitt overvektig fordi jeg liker god mat; uten at jeg har en fysisk eller psykisk grunn til dette. Og selv om jeg har spist mer og mer, har jeg ikke gjort noe for å bruke mer av energien jeg har fått i meg. Mat er godt; enkelt og greit.



Jeg er fullstendig klar over at en god del overvektige mennesker er dette pga. arvelige og andre omstendigheter, og er disponert for overvekt, og at mange av disse er karbosensitive. Dette er hevet over enhver tvil. Og jeg er helt sikker på at de som har erfart at de er karbosensitive og uttrykker dette; være seg her på forumet eller andre steder, faktisk er karbosensitive. Men å se bort fra hvordan vår livsstil har endret seg ganske så dramatisk de siste 50 år; og at det ikke for mange er en sammenheng mellom aktivitet og energi-inntak når det gjelder overvekt; syns jeg er feil. Det er min personlige mening.

Nå er vi inne på noe svært spennende her! La oss si at det er slik at som du påstår, ganske mange som er feite bare fordi de synes mat er godt... Jeg kan også glatt innrømme at jeg elsker mat, elsker smaken av den og at det til tider er vanskelig å begrense seg når det er mye mat. DERFOR er jeg også feit! Vi trekker en litt grov konklusjon om at dette gjelder veldig mange, vi tenker ikke nå på de med diagnosterte sykdommer og hormonforstyrrelser akkurat nå:

Hvorfor er da MIN slekt overvektig - mens min samboer og hans slekt er tynne rækel alle sammen? Fordi vi synes mat smaker bedre? Hvorfor renner jeg stadig i skapet (pre-lavkarbo) etter noe å pakke i munnen, mens han spiser kanskje 2 maks 3 ganger hver dag? Hvorfor spiser jeg en stor sjokoladeplate når jeg først har begynt på den mens han ikke liker sjokolade? Hvorfor elsker jeg burger og chips mens han HELST vil ha lettkokt uer med litt grønnsaker til og en dasj rømme Hvorfor reagerer ikke jeg på signalene fra kroppen om at jeg er mett - SLUTT Å SPIS DA!? Da kan det jo ikke være uten GRUNN at jeg er slik??

Se så litt større på dette - hvorfor er alle vi som elsker mat og har blitt feite av det slik vi er? Og hvorfor er alle tynne normalvektige slik de er? (Trekk fra de som piner seg med sultfølelse hele dagen for å holde vekta...)

Jeg NEKTER - BLÅNEKTER faktisk at verden er slik at "sorry snuppa, jeg må plassere deg i "matglad" båsen. Dessverre medfølger det da et voldsomt mye større ansvar for å holde vekten enn i den andre båsen. Good luck..."

Sitat:

Men å se bort fra hvordan vår livsstil har endret seg ganske så dramatisk de siste 50 år; og at det ikke for mange er en sammenheng mellom aktivitet og energi-inntak når det gjelder overvekt; syns jeg er feil. Det er min personlige mening.

Legg merke til at jeg er HELT enig i at inntak må være mindre enn uttak for å gå ned i vekt, jeg ønsker å finne GRUNN til at noen spiser så mye mer og jeg mener det skyldes at vi er mer karbosensitive. Nå vet jeg ikke hvor lenge du har vært her inne - men det er bevist med forskning hva som skjer når man er karbosensitiv og hvorfor man da gjerne spiser for mye mat - og da spesielt mat med mye karbo. Man lagrer fett istedet for å forbruke det. (Les "Bedre uten brød" av Lutz om du ikke allerede har gjort det).

50 år sier du. For det første var det mindre karbohydratholdig mat på markedet for 50 år siden. For det andre var vi mer aktive. Mer karboholdig mat og mindre aktivitet trigger alle vi som er karbosensitive til å spise mer enn kroppen trenger fordi for mye karbo "kødder" til hormonbalansen som skal styre energiforbruk og fettlagring. Dette ER fakta!

Jeg kommer til å påstå til noen banker meg i hodet med forskning som motbeviser det at med unntak av de som har reelle genfeil/hormonubalanse og andre såkalte sykdommer som ligger til grunn - er resten av oss som lett legger på seg karbosensitive! Vi er litt som de som får visdomstenner - vi har litt kortere vei tilbake til våre forfedre enn andre Ulempen er at i et samfunn i dag som stort sett preker karbohydrater som hovednæring samtidig som vi sitter på rævva hele arbeidsdagen vil vi lide for dette... De som naturlig spiser mindre og "bedre" av mangel på annet ord - er kanskje kommet lengre i utviklingen?

Fordelen er at skulle det bli matmangel har vi større sjanse til å overleve

Igjen - som jeg spurte senorita - hvorfor spiser du lavkarbo? Hvis ditt problem også er at du er lat og digger mat - og spiser for mye mat - hvorfor kan du ikke bare kutte ned på mengden? Det er jo hevdet - med KJ i spissen - at det er den eneste redningen? Hvorfor spiser DU lavkarbo? Fordi du aldri blir sulten og dermed spiser mindre? Fordi maten smaker bedre? Går du ned i vekt - må du jo ha redusert mengden inntak - noe du ikke klarer ellers? La oss snu litt på det - hvorfor fungerer lavkarbo for deg - mens et "vanlig" kosthold ikke gjør det? Er det noen grunn til det tror du, eller er det bare tilfeldig?

Jeg bare spør - igjen

Avslutningsvis - folk er ikke feite "uten grunn". Kroppene våre er i utgangspunktet laget for å fungere perfekt på alle mulige måter. Hvis de bare får den maten den er programmert til å håndtere da... hvis noen spiser for mye er det noe feil i koblingen mellom fysisk del som skal si fra at nå er jeg mett slutt og spis - og hjernen som overstyrer og sier spis videre!