[Photobscura]

Jeg kjenner meg veldig igjen i forhold til det å få langt mer stabilt humør på lavkarbo. Jeg slet en del med tildels ganske voldsomme raserianfall. Jeg lærte meg forsåvidt å kontrollere meg selv til en viss grad, men det føltes jo heller ikke bra, som om jeg skulle sprenges fra innsiden, liksom. I tillegg kunne jeg fint ramle sammen i utter tristhet uten øyensynlig grunn, og jeg kunne bli helt manisk og hysterisk "lykkelig" etc. Riktig spennende var jeg. Haha .
Etter kostholdsomlegginga er jeg langt mer stabil, og rekker å kjenne at humøret endrer seg i større grad, sånn at jeg får anledning til å se hva som utløser det, i stedet for å bare agere direkte på følelser hele tiden. Har vært nær på en bipolar-diagnose mer enn en gang, men alltid nektet å prøve ut medisin. Har alt for mange rundt meg som har blitt likegyldige, for ikke å snakke om overvektige av diverse medisiner. I tillegg var dette på en tid hvor jeg nektet å ta så mye som en paracet.
Men jeg kan fint kjenne meg igjen i det å ha et nærmest ukontrollert humør ...