[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

På meg virker det som om det MÅ være et strev å leve sunt! Det MÅ handle om forsakelser, hvite knoker og selvdisiplin ut av en annen verden. Man skal ikke spise mer enn at magen fortsatt knurrer, videre skal man trene til man kjenner blodsmak i munnen, og gjennom alt skal man smile av stolthet fordi man er så standhaftig, og man skal bøye hodet i skam hver gang man ramler av vogna.
Det føles litt som om de som fordrer en tankegang som f.eks Jaquesson og Drevon føler seg litt lurt av at noen har funnet ut at man faktisk kan bli sunn og slank ved å spise seg mett på ren, fettrik og karbohydratfattig mat og være normalt aktive. Jeg synes ærlig talt at livet ikke behøver å være mer strevsomt enn nødvendig. Jeg er en livsnyter, og ikke redd for å innrømme det. Så jeg favner lavkarbo med begge armene vidåpne!

Skriver under på denne! Det er ikke mulig å overvinne kroppens basisbehov som sult, tørst og trøtt vha viljestyrke, ihvertfall ikke over lengre tid! Og hva skjer etterpå - man går tilbake til gamle vaner. Jeg blir også frustrert over KJ sin standhaftige "jeg har rett - du har feil" - det er kanskje et nederlag for henne å kunne åpne for at også andre kan ha rett? Så henne mot han "pitbullterje" på FREDAG - og fy f... så j... ufin hun er i en diskusjon! Bruker alle hersketeknikkene i verden overfor stakkar gutten! Jeg tror at fram til hun klarer å oppføre seg slik at man får en saklig debatt - skal jeg overse henne! JEG har jo det uansett bra nå - som har funnet lavkarbo, den DEILIGSTE måten i verden å finne normalvekta og den gode helsa på