[christine76]

Jeg har lyst til å tenke og filosofere omkring hva som egentlig er bra med lavkarbo og hvorfor jeg skal fortsette på det. Er jo så mye fokus for tiden på dette med kalorier inn og kalorier ut, og hvorvidt det er hele sanheten eller ikke.

Hadde jeg hatt insulinresistens eller hormonforstyrrelser eller ett eller annet, så hadde det jo vært soleklart at jeg skulle levd lavkarbo. Men så vidt jeg vet så har jeg ikke noen sånne ting som jeg kan skylde min (forhenværende) overvekt på. Det skyldtes ganske enkelt at jeg spiste for mye og spiste feil. Jeg kan jo helt klart ikke gå tilbake til mitt gamle kosthold, da vil jeg jo fyke opp igjen i vekt. Men hva med et "sunt norsk kosthold"? Det er jo det jeg stadig får høre. "Det er ikke brødskivene som gjør deg feit". Kanske stemmer det for meg?

Jeg tror det kommer ned i bunn og grunn til at jeg ikke tror jeg klarer å spise et sunt norsk kosthold. Hvis jeg åpner opp for det så er jeg på det samme kjøret igjen på kort tid. Det hender jo fremdeles at jeg spiser for å døyve andre følelser enn sult (selv om det ikke skjer så ofte lenger). Nå kan jeg faktisk gjøre det uten dårlig samvittighet, det har jeg aldri kunnet før. Jeg kjenner at det er med på å hjelpe meg til å ha det bedre. Hvor mye det er det, hvor mye det er at matvarer som jeg før ikke burde spise nå virkelig er forbudt og hvor mye det skyldes stabilt blodsukker det vet jeg jo ikke. Men alt i alt så har jeg et sunnere og bedre forhold til mat nå enn før.

For øyeblikket er jeg ganske streng med hva jeg tillater meg å spise. Jeg har egentlig ikke noe mål om å være i ketose, men er det i praksis mesteparten av tiden. Etter hvert så vil jeg nok kanskje åpne opp litt mer. Spesielt rotfrukter og frukt kunne være kjekt å kunne spise en gang i blandt. Men enn så lenge så tør jeg ikke å endre på noe, i frykt for at det vil utløse et stort skred og jeg snart er tilbake der jeg startet.

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget, måtte bare få luftet litt tanker.