[grotingeling]

Stoooortil både Anarko og StineH, dere er kjempetøffe som forteller så åpent om disse opplevelsene.
Og jeg må signere på den terapautiske effekten av å få utløp for frustrasjonen her på forumet, det hjelper veldig!
Selv har jeg heldigvis aldri vurdert å kaste opp som en slankemetode, men jeg kjenner meg veldig god igjen i beskrivelsene dere av både møte med andre mennesker og nedturen av å møte store tall på vekta.
Det er da det er så bra å komme hit, "rope" ut frustrasjon og fortvilelse og vite at her er det forståelse, trøst og oppmuntring å hente.

Da jeg leste innlegget ditt Anarko, ble jeg faktisk minnet på hvordan livet mitt var for 5 år siden - da veide jeg 122,5kg, var deprimert, tvansforet meg selv med sjokolade, potetgull, brød og annet høykarbo-mat og deltok aldri i sosiale sammenkomster hverken på jobb eller privat.
Det var tøft å komme seg ut av den ødeleggende spiralen, og jeg har hatt en del både frivillige og ufrivillige tilbakefall.
Men så lenge det er vilje til endring så vil endringen komme og det hjelper veldig med familie og venner som støtter en i hverdagen.
JA - det tar tid
JA - det er frustrerende at det tar lang tid
NEI - å kaste opp er ikke en løsning

Så vil jeg minne om at selv om tallet på vekta ikke står til forventningene, så betyr det ikke at du har feilet.
Kroppen er en merkelig sak, den responderer ikke alltid slik vi ønsker når vi ønsker det.
Og dette har du helt sikkert hørt før; bruk målebånd i tillegg til vekta
Jeg opplever stadig at vekta står stille eller går litt opp, mens omkrets rundt midje, hofter, lår og brys går ned.
Når vi er så store har vi tross alt myyyyye muskelmasse, spesielt i lår og legger, og muskler tar mindre plass enn fett.

Anarko - jeg leser viljestyrken din i innlegget ditt, bruk den til å jobbe deg gjennom denne perioden.
Ikke straff deg selv, men tenk heller;
Dette er situasjonen i dag, den kan jeg endre.
Ta en dag om gangen, og fokuser på her og nå så mye du kan.
Vi får ikke endre på i går, og dagen i morgen er et uskrevet blad - velg selv hvordan du fyller den

StineH - jeg er imponert over at du ikke snakket til hun moren, jeg tror nok jeg ikke hadde greid å la vær
Og du har evig rett i at vi må tenke oss selv opp, den positive tanken er en av de kraftigste motivasjonsfaktorer vi har.

Stå på begge to