[HP]

Enda en sang om Anne:

Vi har ei tulle med øune blå,
med silkehår og med ører små,
og midt i fjeset en liten nese
så stor som så.

Så bløt som fløyel er hennes kinn,
og hun er deilig og tykk og trinn
med dukkehender og to små tenner
i munnen sin.

Og hun kan bite i sine tær,
og hun kan danse foruten klær,
og hun kan spise og stå og vise
hvor stor hun er.

Og Tulla rusker i pappas hår,
og ler og vinker til den som går,
og baker kake og lar oss smake
på alt hun får.

I baljen plasker hun, kan du tro!
Vi hører aldri hun skriker no`.
Nei, jammen skulle du se vår tulle
hvor hun er god!