[krod]

Opprinnelig lagt inn av MFUS, her.

Sitat Erik Arnesen
Først og fremst er Homeøpati omstridt fordi det ikke har noen som helst virkning, grunnen er udiskutabel, nettopp av den grunn at Homeøpatisk "medisin" (merk dere gåseøynene) ikke inneholder noen som helst virkestoffer - det er altså ingen som helst ting.

Homeøpatisk "medisin" strider mot all vitenskaplig kunnskap, rett og slett fordi Homeøpatisk "medisin" er vanlige legemidler blandet ut og fortynnet så mange ganger det etter hvert ikke inneholder et eneste atom av virkestoffene igjen i medisinen - den mangelen på virkestoffer forklarer homeøpatien med at det ikke er så viktig da vannet har hukommelse.

Beklager å blande meg inn i en "diskusjon" sikkert "mange" (merk dere gåseøynene!) er interessert i, men det var dette med homøopati da.

Selv har jeg vel mine tvil til dette som med mye annet, men dette med fortynning interesser meg litt. Jeg siterer fra en link om haier: "A shark's primary sense is a keen sense of smell. It can detect one drop of blood in a million drops of water (25 gallons or 100 liters) and can smell blood 0.25 mile (0.4 km) away."

Når en hai kan kjenne blod 400 meter borte gjennom en vegg av vann, hvorfor er det da slik at ett virkemiddel utblandet i vann ikke kan overleve ett par generasjoner med uttynning?

Ikke bare det, men jeg har en vindunk jeg engang satte eplevin på. Denne har jeg vasket ørten ganger med både vann og klor, og satt øl flere ganger i etterpå (iallfall over 5 ganger) og stadig kjenner jeg eplesmaken av dette ølet mitt (og andre har gjort det også uten at jeg har nevnt noe om epler, epleøl var det en frekkas som kalte det!)

Jeg tviler på at dette skyldes noen slags hukommelse, men ting kan nok vannes ut mer enn man skulle tro noen ganger.

Kanskje det er ett håp om at op vannes litt ut også etterhvert?