[wollafruen]

Har ikke gått ned 30, men det begynner å nærme seg 20. Sist gang jeg var fornøyd med kroppen var jeg 17 år og veide 60 kg. Som "utvokst"/voksen med to graviditeter bak meg vet jeg at 60 kg er noe smått, og målet mitt er derfor 63-65 kg. Dårlig vaner, godtesug uten like, inaktivitet og mat brukt som kos, førte til at jeg etter første svangerskap veide 84.5 kg.

DA ville jeg ikke bli større. Fikk høre om ketolyse av bekjente/familie og tenkte å prøve. Begynte også å trene igjen. Gikk ned 12 kg på 12 uker. Ble plutselig gravid og hoppet ketogen kost. Tenkte ikke lavkarbo under svangerskapet, men trente fram til jeg var 8 mnd på vei, og begynte å trene igjen 3-4 uker etter fødselen (veldig rolig).

Tilbake på ketolyse i 10 uker igjen, deretter var det litt dårlig med motivasjon, for da hadde jeg på en måte nådd et platå, eller en slags trivselsvekt. Jeg var ganske fornøyd med hva jeg hadde klart. Veide da 73-75 kg. Slapp da opp lavkarboregimet litt, og endte opp på 78 kg. Da begynte varsellampene å blinke igjen, og jeg tenkte at lavkarbo får bli min vei, all den tid jeg ikke klarer å begrense mengder om jeg tillater meg over 60 g karb.

Har tilsammen levd lavkarbo i 3 år, men som dere ser av historien, litt av og på. Nå har jeg vært på snart ett år sammenhengende, og tror at jeg nå har landa den nye livsstilen. Jeg trener godt, har gjennomført et halvmaraton og trives aller best med denne typen mat. Jeg har et par kilo igjen å ta av, men de går det treeeeegt med. Men det er i grunnen helt ok! Vekta svinger nå mellom 65.5 og 67 kg. Men jeg har god tid på de siste kiloene. Resten av livet faktisk

Er veldig takknemlig for at noen introduserte meg for denne typen kostholdsoverbevisning.