[Snopsnoken]

Du skriver at du synes det er leit å gjøre dette alene. Det kan jeg forstå. For mange vil et farvel til karbohydrater være minst like psykisk tungt som det er å slutte å røyke. For min del sier det litt om hvordan raske karber fungerer på kroppen. Mange av oss har forsøkt å slanke oss på galemåten før - dvs kuttet ut fettet, fokusert på kalroeiene, og fortsatt med karbene - jeg tviler på at noen nærmest har falt i tårer over å kutte ut smør på brødskiva da. Men når det er brødskiva som skal kuttes ut...
Men det går over, det blir til slutt lett å spise lavkarbo. Hvis samboeren din kan være solidarisk en stund (han kan da gjemme godteri etc et sted..?), slik at du komemr skikkelig i gang, så er det absolutt en mulighet for at du snart er likegyldig til om han sitter med fjeset i smågodtbollen eller ikke. Jeg tror ikke du er den eneste som har litt startvansker. Forandring er krevende, men det er mulig.