[Huldr]

Opprinnelig lagt inn av Aeryth, her.

Muntlig er muntlig og skriftlig er skriftlig. Vi har veldig få normer for tale. Den eneste jeg kommer på er hvordan man uttaler tall, og den irriterer jeg meg grønn over at folk ikke kan. Tallordreformen fra 1951 (ja, 1951!) bestemte at blant annet at nå skal vi uttale tall med tieren først og så eneren. Altså trettito og ikke toogtredve. Når noen sier toogtredve til meg, så må jeg tenke meg om, fordi jeg instinktivt tenker at det er 23. Men det rare er at sier du det på tysk så trenger jeg ikke å tenke meg om.

At man bruker den formen betyr jo ikke at man ikke kan det. Men kan man reglene kan man også bryte dem. Jeg vet utmerket godt at man skal si trettito. Og det godter meg egentlig litt at to og tredve lever i beste velgående tross at det ble "forbudt" for seksti år siden

Jeg sier det aldri sånn hvis jeg skal diktere et telefonnummer (fordi det bør være tydelig), men noe så enkelt som alder synes jeg det er hipp som happ å si trettito eller to og tredve om. Jeg synes to og tredve klinger best og ligger bedre i munnen enn trettito. Men det er nå meg.