Jeg får åpne for Anne igjen. Jeg var for sliten til det i går. I dag tenkte jeg at jeg skulle skryte litt av sambo, jeg vist ikke så flink til det.
Da jeg bestemte med for å lege om kostholdet avkrevde jeg sambo et høytidelig løfte om ikke å sabotere. Klok av skade. Forrige gang jeg forsøkte å gjøre noe med vekta tviholdt han på sin rett til å sitte med potetgullposen og ha metervis med sjokolade i kjøkkenskapet. Denne gangen har han vært flink. Det er uhyre skjelden det kommer noe inn kjøkkenskapene som han forstår at ikke skal være der - nå er det ikke alt han forstår da men. Ikke en gang Nugatti har han kommet med enda det aldrig har vært noe problem for meg. Også han som er så glad i poteter. Han har nesten ikke fått det det siste halveåret. Og da han satte poteter i et område vi prøver å opparbeide til grønnsaksland sa han; Det er jo ikke sikkert vi spiser dem men det er godt for jorda. Han har vært flink. Nå ønsker jeg bare for han at han klarte å kutte ut sukkerbiten og ble litt mer regelmessig med egne måltider. Men skal ikke kreve alt på en gang. Endrig tar tid.
__________________
-lig hilsen Guro
|