[Supera]

Opprinnelig lagt inn av Greddy, her.

Etter hva jeg har forstått...

Forskjellen mellom diabetes 1 og 2, er:
Diabettes 1 er en autoimmun sykdom, hvor immunforsvaret angriper betacellene i bukspyttkjertelen, kalles også langerhanske øyer. Denne sykdommen får vi ved svært ung alder. Når immunforsvaret angriper disse cellene, er de borte vekk. Personer med D1 vil ikke kunne produsere insulin på egenhånd mer. De har sykdommen for resten av livet.

Du kan mer avansert om det enn meg. Men bare fordi de har dia1 så betyr det ikke at de ikke produserer insulin, men at de produserer så lite insulin at de må ha insulinhjelp ved høykarbo-kosthold.

Opprinnelig lagt inn av Greddy, her.

Diabettes 2 er litt annerledes hvor vi har cellene i kroppen blir mindre lydige på insulin som vi produsere, etter en lang tid med kosthold full av karbohydrater, dette er hva vi kaller pre-diabetic stadiet. For å kompensere dette ulydigheten, må kroppen produsere mer insulin for å senke blodsukkernivået. [...] Men tilbake til poenget, overproduksjon av insulin sliter på betacellene, og når du overkjører disse betacelle, vil de etterhvert dø ut, og bam, personen har nå diabetes. H*n kan ikke produsere insulin mer, eller veldig lite insulin (ikke nok til å redusere blodsukkeret)
Denne sykdommen utvikler seg etter en livslang kosthold bestående rik av karbohydrater, og skjer ofte hos eldre folk. De som har fått D2 og brent betacellene og ikke har noe igjen, de har D2 for livet. Hjelper lite med kostholdendring, bortsett fra å spise seg fri fra symptonene. De som har fått D2 og har litt igjen av betacellene, hvor insulin produksjonen er av beskjeden grad, kan bli friske igjen.

Dette har jeg lest fra ulike kilder av lavkarbobøker/nettsider, wiki og diverse medisin sider og lagt to og to sammen.

Det var ganske etter hva jeg har forstått. Men dia2 i startfasen og velregulert har ikke ødelagt insulinproduksjon, men kroppen sliter med å holde tritt med blodsukkersvingningene. Dia2 som ikke blir regulert godt nok og over lengre tid, da snakker vi om ødelagt insulinproduksjon og dia2 går faktisk over i dia1.

Kort sagt kan man vel si at dia2 betyr at kroppen reagerer sent og ender opp med å produsere for mye insulin, mens dia1 er ødelagt insulinproduksjon (altså for liten) som ikke går an å reversere. I alle fall slik jeg har forstått det. Så alle med dia2 skal kunne klare å leve symptomfritt, det er bare spørsmål om hvor lavt de må gå på karbohydratene for at kroppen klarer å holde blodsukkeret stabilt. Noen med dia1 klarer det også, hvis insulinproduksjonen er høy nok. Men hvis insulinproduksjonen er så godt som ikke-eksisterende, så skal det mye til for å bli medisinfri (NCHF), men de trenger i alle fall mindre insulin med lite karbohydrater.

De med dia2 kan måle c-peptid. C-peptid viser kun insulinet man produserer selv og ikke insulinet man tilsetter. Hvis det har blitt lavt, så har man ødelagt insulinfabrikken og har vel gått over til dia1.

Men som sagt, dette er hva jeg har forstått og er ikke 100% sikker på dette.