Opprinnelig lagt inn av unaturligslank, her.
Velkommen Albertine!
Mallilen: Nå er vel du på tur allerede, så dette kommer litt sent. Men er det verdt å risikere alt det du har ofret og alt du ønsker så høyt for EN SKJE med fløtegratinerte poteter? Nå vet ikke jeg hvor stor skje du har i tankene, men kan ikke skjønne at det vil gi deg så stor tilfredstillelse.
Min erfaring er at ting smaker bedre i fantasien, men i virkeligheten føles det bortkastet etter at det er spist. Dessuten kommer ofte nederlagsfølelsen som forteller deg at man like gjerne kan gi opp, eller suget som ikke vil gi seg. En sprekk leder ofte til andre sprekker.
Som sagt, dette kommer nok for sent, men kanskje noe å tenke på neste gang. Vær forsiktig med lavkarbo-godtet også. Det er noe sukker i en del av dette også, så man kan ikke spise store mengder, + at de skaper søtsug disse og.
Nå høres jeg kanskje streng ut. Jeg kan være svak og sprekke innimellom jeg og. Men hadde rollene vært omvendt nå, så hadde jeg ønsket at noen var streng mot meg.
Du er så herlig altså, unaturlig, og jeg lover at slemme piker som egentlig er snille faktisk lærer lekser de også 
Dette er jo den aller første SPREKKEN jeg har hatt, der jeg har tillatt meg å spise slik jeg gjorde før. Og for et gilde det skulle komme til å bli!
Det gikk ikke akkurat som planlagt, for å si det slik, og jeg er en hel del erfaringer rikere nå enn før sprekken. Faktisk såpass mange erfaringer rikere at jeg egentlig ikke ville vært foruten dette gildet som gikk i vasken...
Jeg holdt meg på matta til vi gikk i buffeten. Gomlet spekeskinke og roastbiff, rømme, agurk og så videre. Liiiiten porsjon, for med så mye godt på ett sted, så SKULLE jeg smake på alt jeg trodde jeg kom til å like..
De fløtegratinerte potetene var ikke på langt nær så gode som jeg husket. Faktisk heller ekle.
Helstekt biff er seige greier, og strutsefilet(!!!) er ikke som kylling. Bearnaisen var altfor syrlig, og den "store" porsjonen med sjokolademousse ga ikke mersmak (i andres verden stor porsjon, i min verden for et par måneder siden knapt en munnfull!)
Brød var tørt og trått, og ble lagt til side og vekk.
Helt ærlig så var "forretten" min med spekemat og lavkarbo(foruten litt sprøstekt løk) faktisk det beste med hele måltidet!
Dog gikk det med litt baileys, og der var jo sprekken allerede et faktum!
Jaja, så fikk man jo oppleve at maten ikke var så god som man mente å tro også. I Taxfreen var jeg redd jeg skulle gå på en smell med både kjempetoblerone og minst to poser m&m. Jeg tenkte likevel at jeg heller skulle kjøpe noe vi hadde mulighet for å bli kvitt. Kjempeskilpadder og center ble løsningen.
Opplevelsen av disse var at de nærmest BRANT nedover halsen, og det kjentes som om kroppen ville støte det fra seg. En merkelig erfaring, ettersom ei pakke kjempeskilpadder hadde gått rett ned på høykant sammen med 4-packen med center for bare to mnd siden...
Nuvel, så langt bare skuffelse.
Men dagen derpå?
OMG, det var DER de virkelige erfaringene slo inn, altså..
Hele jævla dagen (vi snakker da 10 timer i land) gjorde jeg nesten ikke annet enn å se toaletter fra innsiden. Ikke rennemage, slik den har vært i lange tider, men konstant smådriting, nesten som sauemøkk vil jeg påstå.
Her en klump, der en klump. (beklager om jeg blir vel visuell nå, men..)
Ikke vondt i magen, men hele tiden en følelse av at jeg måtte på do, helst for tre minutter siden. KONSTANT!!!
Meningen var å leie sykler og være litt turister. I stedet holdt vi oss i handlegata og gikk bare og tittet.
Jeg foretrekker Cola Zero å drikke, er ikke videre glad i øl. Bestilte zero, men fikk vanlig cola tre av fire ganger. Det merktes raskt, brant nedover halsen akkurat som om magen sa at "dette vil jeg ikke ha!".
Vi spiste grei frokost (forsøkte med brød, men det var ikke godt samme hvor ferskt og varmt og herlig det så ut) på en plass. Deretter "lunsj" i form av å smånippe til gubbens pommes frites. Det ble ikke mange, for å si det slik... Nok en gang denne følelsen av at kroppen mente det var helt feil å spise.
Middagen ble pizza, og denne taklet kroppen helt fint merkelig nok. Dog tok det laaaaaang tid å spise den opp, og gubben hjalp til slutt til for å bli kvitt siste rest.
Det ble altså ikke mer mat etter dette, men kjøpte en kyllingbaguette sent på kvelden sånn just in case jeg skulle bli sulten. Et par biter med center gikk ned, men det var stopp tvert!
Kyllingbaguetten ble frarøvet kylling og salat og dumpet i søplekassa.
Dog ble det litt likør igjen, og jeg ble full som en dupp etter to små glass, og sov som et utkjørt barn hele veien tilbake til norge.
Våknet av maset over høyttaleren idag tidlig (wtf?? AV båten kl 8 her også?? Sadister...), bråpakket, fløy på do i et spenna renn, og så dro vi hjem.
Spiste et knekkebrød til "frokost" - det holdt lenge for å si det slik.
Også idag har jeg flydd på do som en annen ojoj, trykket ut en liten klump, gått fem min, og så måttet på do igjen.
(Det er forøvrig ikke flust av doer fra Oslo til Kongsvinger når man trenger dem for tre min siden...)
Spiste en grei lunsjmiddag bestående av ost, egg og bacon tidlig på dagen idag, og endelig begynner systemet å stabiliseres virker det som. Jeg ble mett i stedetfor uvel, i allefall.
Det ble måling og veiing idag i stedetfor i går. Resultatet er +200gram i vekt, ellers ned på alle cm.
Jeg sitter ikke her med dårlig samvittighet eller sutrehumør, merkelig nok, selv om jeg sikkert kunne ha gått ned mer i både vekt o gmål om jeg hadde holdt meg på matta. Egentlig tvert i mot.
Jeg er bare så skuffa over at alt det jeg trodde skulle være superdigg viste seg å ikke være det i det hele tatt (bortsett fra melka jeg drakk - GUD så godt det er med iskald melk!!!!).
Akkurat nå er jeg veldig glad for disse ekstra erfaringene, kanskje mest fordi jeg nå vet at jeg ikke lenger kommer til å savne ting så mye som jeg gjorde før turen, og også på grunn av ubehaget det medførte - altså ei lekse lært.
I morgen er en ny dag med ketogen diett, og jeg kan da skrive "dag 1" på nytt. 
Hilsen hu som kom hjem med tobakkskvote, en ost og to pakker anthonbergmarsipan som ble gitt bort på flekken