|
Sv: Matbudsjettet på lavkarbo
Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.
Hvis dere bruker 20% av nettoinntekta på mat, da bruker dere myyyyye på mat ja..
Det er mye i forhold til gjennomsnittsnordmenn, ja. Men i historisk perspektiv lite. For 50 år siden brukte nordmenn opp mot 40% på mat. For 30 år siden 20%, mens de siste ti årene har vi brukt rundt 12%. Samtidig har husholdningene blitt mindre, så mindre "stordriftsfordeler" i husholdningene burde tilsi høyere kostnader.
Nordmenn bruker mindre på mat enn på kultur og fritid (inklusive TV, nett osv). For meg er dette merkelig. Mat er viktigere enn det meste annet - det er vel de fleste her inne smertelig (eller lykkelig) klar over. I løpet av disse 50 årene har vi riktignok fått fine biler og TVer og Internett og sånn, samtidig har vi latt supermarkedene priskrige bort det meste av kvalitet fra den næringen kroppen vår trenger for å leve.
Jeg er materialist så god som noen, og synes det er fint med pene ting og sånn. Men gleden jeg føler ved å spise et stykke gressfødd okse, ved å gomle i meg en tradisjonelt laget ost, ved å kose meg med en leverpostei rett fra en dansk slakter, ved å steke gode egg fra høner som har spist naturlig (dvs insekter, frø og andre ting de kommer over) eller ved å få servert et godt stykke vill og helt fersk fisk er så mye verdt for meg at det er vanskelig å beskrive. Et godt komponert måltid med god drikke gir meg så mye betalt i form av gode hormoner at det kun kan måle seg med sex.
Jeg kjøper heller kyllinglår fra Stange (100kr/kg) enn overprisede, tørre bryst fra Prior (mye dyrere) eller fra svenske produsenter (mye billigere, men ikke veldig bra). Jeg kjøper pølser bare hvis jeg vet hva alt i innholdsfortegnelsen er. Jeg handler store stykker godt kjøtt og lager store porsjoner med fantastiske gryteretter som kan brukes til mange middager og lunsjer. Høyrygg er billig! Og ikke minst; jeg ligger unna kunstige søtningsstoffer og andre "smaksforsterkere".
Jeg trenger ikke søtt fordi jeg er hekta på ekte smak.
Jeg forstår rett og slett ikke de som har råd til fin bil, men spiser industrielt behandlede avfallsprodukter til middag for å finansiere det. Det er et tegn på åndelig forfall, og er kanskje hovedgrunnen til at så mange har forfalt også fysisk.
Gå rundt i en fransk småby, så skjønner du hva vi har mistet på veien. Selv i Danmark er det så mye bedre at jeg innimellom ikke forstår hvordan i all verden vi overlever her på berget.
Med fornuftige innkjøp, god husholdningsplanlegging kan man leve svært godt på gode råvarer uten å bruke for mye penger. Men når man skal kutte i budsjettene bør matbudsjettet være det siste man ser på. Dessverre er det for de fleste det stedet det er lettest å kutte kortsiktig.
Men da har man kanskje gapt for høyt i forhold til hus, bil, ferier og de tingene man eier.
|