[Sukkerfri]

Jeg husker den helgen jeg la om kostholdet og hvor tøft det var. Abstinenser så det holdt.. Vondt i hodet, kvalm, klarte ikke å konsentrere meg på noen ting, sov mye for jeg var kjempesliten.. Nå var jeg så heldig at jeg var på kurs om sukkeravhengighet, vi var flere som hadde det på samme måte og vi fikk masse info om hvordan kroppen reagerer på sukker, biokjemi og hele pakka. Det hjalp - for jeg hadde jo klare formeninger om at jeg ikke ville tilbake til der jeg hadde vært.. Det værste gikk over på tre dager men den store sorgen over aldri å kunne spise sjokolade eller drikke brus igjen satt i lenge. Jeg fikk satt opp en matplan av en ernæringsfysiolog i Sverige som også kan avhengighet og da fikk jeg i meg rett mengde fett, proteiner og grønnsaker. Det hjalp!
Denne uken har jeg vært "rusfri" i 6 mnd og er veldig stolt av det!! De fordelene jeg har hatt av å legge om kostholdet helt og holdent er så store både mentalt og fysisk at det er så absolutt ikke noe alternativ å gå tilbake til der jeg var før.. Så i de tider hvor suget herjer, sorgen over mat som er borte og vekta står stille må jeg stoppe opp og kjenne på det og godta det, tenke på hvordan det var og hvordan det er.. Det er tøffe tak og min avhengige personlighet jobber konstant for at jeg skal sprekke og den er en luring som sniker seg inn når jeg minst aner det og slår til hardt!!

Så hold ut!! Ikke prøv å finn løsninger ved å putte ting i munnen..
Mosjon, meditasjon, gode bøker, nære venner ol er mye bedre når det river som værst. Og jeg kan skrive under på at det er mye lettere sagt enn gjort!!

Lykke til. Jeg heier på deg.. Tenk hvor deilig det er å komme over det suget og være fri..