|
Sv: Emosjonell utroskap...trenger skulder å gråte på
Jeg vil ikke forsvare han.
Men det å falle for andre, det skjer. Jeg tror det skjer alle, vi mennesker er ikke skapt til å holde oss forelsket i samme person over lang tid. Og forelskelse, det er en ustabil kjemisk greie i hjernen vår som kødder virkelig til alt! Ting man tror betyr noe, blir ubetydelig, og noe man VET er galt, kan føles så riktig.
Jeg mener det var feil av han å gå så langt som til å utveksle mail, men det må ikke ha noe med deres forhold å gjøre, han kan elske deg mest, men hjernen hans er forvirret, eller sinnsyk i gjerningsøyeblikket, på en måte.
Jeg er totalt imot utroskap, bare så det er sagt, fordi jeg mener at det livet to mennesker har til sammen bør være sterkt nok til at man overstyrer hjernen sin. Men det er ikke alltid så lett, så om du tror på han, at det ikke er skjedd noe mer, kan du klare å tilgi han? Eller tror du dette vil være med deg for alltid?
Eller, for å si det på en annen måte, er denne feilen så stor at den skal få lov å ødelegge ett så bra forhold?
Lykke til, jeg vet hvor vondt det føles 
|