[Namba]

De siste dagene har jeg tenkt veldig mye. Som jeg har nevnt tidligere så har jeg vel en spiseforstyrrelse, og mye av tiden er kroppsbildet mitt urealistisk. Jeg har det hele tiden i bakhodet, for jeg vet at jeg ikke kan stole på "mine egne øyne". I går følte jeg meg spesielt freakishly bred over hoftene og forsto at jeg fortsatt kommer til å være misfornøyd selv om jeg går ned 2-2,5 kg til når kroppsbildet mitt er som det er. Jeg snakket med mannen min om det og lurte hva han mener. Han synes at jeg er perfekt nå, finere enn noen gang. Vi vet begge at jeg ikke vil bli for tynn dersom jeg slanker vekk et par kilo til, men kanskje holder det nå? En venninne som kjente meg da jeg var slank sa til meg at nå har jeg blitt meg selv igjen, nå er jeg sånn som jeg skal være. Jeg har gått igjennom en kasse med klær jeg brukte da jeg var i slutten av tenåra, begynnelsen av 20åra, og mesteparten av klærne der passet (selv om jeg tror kanskje at kjolene mine har blitt 10-30 cm meter kortere mens de har ligget på loftet). Jeg har nådd målet mitt på 65 kg. Dette er ting som bør si meg noe.

Derfor har jeg bestemt meg for at jeg anser meg selv som ferdig slanket nå og et par måneder fremover i håp om at hodet mitt kan følge etter og at kroppsbildet mitt retter seg. Dersom jeg fortsatt føler at jeg vil ned et par kilo da så gjør jeg heller det, men for nå er vektstabilisering fokuset. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det enda, men lørdagskosen skal jeg uansett unne meg, så får jeg være flink resten av uka heller. Dette minner veldig om å begynne på ketolysekuren, fordi jeg ikke aner hva jeg går til eller hvordan det vil fungere men jeg prøver. Dere blir ikke kvitt meg enda, for nå tør jeg i alle fall ikke "være" på egenhånd. Ønsk meg lykke til!

god helg!!