[pityriasis]

Opprinnelig lagt inn av plastbox, her.

Kjør på og be om blodprøver på alt du kan få. At det koster penger er bare tullball, labteknikerene på ditt lokale sykehus er på jobb enten de drikker kaffe eller tester blodprøver, og jeg betaler i allefall 100.000 i skatt i året så jeg har ikke akkurat dårlig samvittighet for det lille jeg personlig får tilbake.

Som Photobscura sier, vær litt skeptisk når legen sier du er innenfor "normalen". Den såkalte "normalen" for c-peptid (insulinresistens) ble fastsatt etter en undersøkelse ved Vestfold Sentralsykehus der en gruppe hjertesyke, eldre menn ble brukt til datasamlingen. Testosteron-nivå er en annen skrekkhistorie, for "normalen" der er alt fra en 16-åring midt i sitt livs værste hormonstorm til en 80-åring som faktisk knappest produserer testosteron i det heletatt. Selvsagt er det helt normalt om en på 25 har samme testosteronnivå som en på 70-80. *err*

Blir litt oppgitt her, og har egentlig mest lyst å bare la tråden fare - men legger nå igjen et siste svar, så får dere tenke og handle som dere vil...

Det er ikke bare tull at det koster penger. Ettersom dette stadig er i media trodde jeg det var allment kjent at Helsevesenet sliter med økonomien. Det er store underskudd årlig. På grunn av dette skrapes bemanningen stadig ned til benet, og de ulike arbeidsgruppene i helsevesenet får travlere og travlere vakter, som også øker risikoen for uheldige hendelser. Leger - som forvalter en stor del av sykehusøkonomien gjennom rekvirering av prøver, undersøkelser, behandlinger - har derfor et ansvar for å forvalte ressursene riktig. Velger man å rekvirere utvidede blodprøver f.eks på alle - uten at det egentlig er belegg for det, er man med på å øke underskuddet i helseøkonomien. En kan tenke at det ikke er så ille at det f.eks koster 12 kr for en blodverdi - men dersom det er en blodverdi som egentlig ikke forteller deg noe og som du ikke har grunn til å mistenke at er gal, er det 12 unødige kroner. Har du 20 pasienter på en dag, og tar 20 slike unødige prøver hver dag blir det 12*20 undøige kroner. Jobber du 5 dager i uka kan du gange videre med 5... I det store og det hele blir det en god del penger. Og argumentet om at bioteknikerne er på jobb uansett er bare latterlig. Det er jo ikke bare arbeidet deres som koster, det er like fullt materiell til hver enkelt prøve. Dessuten er også bioteknikerne en presset arbeidsgruppe som har mer enn nok å gjøre ved de fleste sykehus jeg har vært på i alle fall!

Videre er det - som jeg skrev i første innlegg - en viss usikkerhet rundt alle blodprøver. Referanseverdiene er basert på en normalfordelingskurve, og det vil derfor alltid være noen med patologiske svar som likevel er friske, altså at det patologiske svaret IKKE er patologisk. For noen er f.eks en høy Hb det normale. I tillegg kommer en rekke feilkilder i prøvetaking, analyseapparat, forsendelse etc som alle gir muligheter for falske positive/negative svar. Flere studier viser at når en øker antall blodprøver så økes også risikoen for falsk pos/neg svar, samt at en finner en prøve hvor pas har utslag som ikke er av betydning.

På bakgrunn av dette heter det retningslinjene for en lege at en ikke skal ta blodprøver - eller andre tester/undersøkelser- uten INDIKASJON. Pasienten har ikke noe å vinne på dette heller.

Når det er sagt, skal en selvsagt ta de blodprøvene/testene det er indikasjon for å ta. Det er mulig - dog sjelden - at en har en stoffskifteforstyrrelse som ikke avdekkes av standardprøvene, men det betyr ikke at man automatisk tar alle mulige stoffskifteprøver på personer en mistenker å ha en stoffskiftesykdom. En starter med de som vanligvis gir en svaret og som er billigere analyser. Dersom en ikke finner noe galt her, men likevel har mistanke om patologi - går man videre til mer sjeldne/dyrere prøver. Dette gjelder selvsagt i almennpraksis, og ikke på sykehus der det ofte er snakk om mer alvorlige prøver og hvor kostnadene for liggetiden på sykehuset rettferdiggjør bred testing fra starten av.

Som du skriver så er referanseområdene bare det - referanseområder. De tar utgangspunkt i hva som er normalt for største delen av en aktuell befolkning. Det er ikke en fasit. En kan være syk med "normale" prøvesvar også. Dette handler om de ulike prøvenes spesifisitet og sensitvitet - som varierer veldig fra prøve til prøve. Det er derfor viktig å være skeptisk til blodprøver som et endelig svar på noe, og heller liten grunn til å gå til legen å forlange "full sjekk" uten symptomer. Har en derimot avvikende prøvesvar samt symptomer som peker i samme retning, kan man med mye større sannsynlighet si noe om diagnose/sykdom!

Til sist: Legen vil pasienten det beste. Legen ønsker å avdekke om pasienten har sykdom som kan behandles. Legen er på pasientens side. Men legen har også kunnskapen og derfor ansvaret for å skåne pasienten for unødige undersøkelser og samfunnet for unødige utgifter. En skal ikke behøve å ha med en liste over prøver en vil ha til legen, en skal komme med symptomene og bekymringene, så legen kan vurdere hvilke prøver det kan være indikert å ta for å finne en løsning! (Og det er lov å bytte fastlege!)