[Nerthus]

Jeg skjønner også godt - i slike situasjoner må man bare gjøre det beste utav det - og så fortsette etterpå - ikke vær så hard mot deg selv - vær bare bevisst på om det var fordi det ikke fantes alternativer - ELLER om du så veldig gjerne var fysen på karbomat...

Tips som jeg benytter meg av: Drar du hjemmefra starter du med århundrets lavkarbo-frokost (egg, bacon, stekt sopp, salat mm) Da holder du lenge. Du burde ikke bli sulten - men du har kanskje ikke holdt på lenge nok foreløpig? Dra med deg et par atkins-barer - de er svært mettende og for meg er det et svært godt alternativ til å spise karbomat - selv om de ikke er optimalt. Bacongull/-crisp i veska kan også avhjelpe.

Ikke avskriv lavkarbo ennå - du har holdt på i forholdsvis kort tid - og det er mye å sette seg inn i, mye å planlegge - og det tar tid å finne løsninger som passer akkurat for deg - men derfor har vi jo forumet her da

Det kan bli mye "stress" med planlegging og lavkarbo-tenking, men i min lille verden har jeg tenkt slik:

Vektnedgang vil ta meg en viss periode. Siden jeg er ekspert på unnskyldninger for å "unne" meg, "dette har jeg fortjent" osv - har jeg tatt en lang prat med meg selv om at dette kan jeg i svært liten grad gjøre i vektnedgangsperioden. Det hjalp at jeg snakket litt hardt til meg selv *ler* - og påpekte manglende resultat fra tidligere endringer av dårlige vaner...

I situasjoner der jeg ikke HAR noe alternativ enn å spise noe mer karbo enn vanlig - gjør jeg det uten å tenke mer på det - men da har jeg på forhånd sjekket ut om det finnes alternativer tilgjengelig.

ETTER vektnedgang - altså inne på vedlikehold av vekt - vil jeg kunne i større grad spise mer karbo, og ikke være så strikt. Dette betinger dog at jeg følger vekta i hvertfall et år etterpå for å ha kontroll på karboinntak/vektendring - og med min tidligere "sukker-avhengighet" MÅ jeg passe på hva jeg pakker i meg - for resten av livet...

Så til mitt lille poeng - hva er målet ditt? Er målet ditt å gå over til lavkarbo-kosthold uten at vekt er det viktigste, ser jeg ikke noe problem med å spise mer karbo av og til - men det kan være greit å tenke gjennom om ønsket å spise lavkarbo krasjer noe med ønsket om å spise karbomat - og om det er mangel på lavkarbo-alternativer, ubehagelig å be om andre ting fordi det er andre tilstede - eller et sterkt ønske om å kose seg med mat man elsker som ligger bak.
Så hva vil da være viktigst? Jeg har lært av erfaring at man KAN endre preferanser på mat - jeg føler jeg har klart det selv etter nå snart ett år på lavkarbo, men om du ikke ØNSKER innerst inne å slutte å spise karbomat - er du kanskje ikke i dag klar for lavkarbo. Dermed vil også muligheten for å mislykkes bli større - og du risikerer å avskrive lavkarbo som et alternativ for bedre helse

Dette blir som med å slutte å røyke - ofte ønsker man å slutte å røyke fordi det er "riktig" å slutte, man får bedre helse, det er "in" - alle andre har sluttet osv - men om man innerst inne ikke ØNSKER å slutte med røyken av forskjellige årsaker - vil man mislykkes om og om igjen.
(der kom jaggu meg røyke-analogien igjen...)

Oppsummert tilslutt; jeg ville tatt en gjennomgang med meg selv om jeg er KLAR for lavkarbo på nåværende tidspunkt, med alle de endringene som kommer med. Problemet nemlig med lavkarbo (jepp - et lite problem ) er at om du spiser lavkarbo med mye fett - og så stadig vekk pakker innpå karbohydrater så går dette den gærne veien...