[Kitt]

Spørsmålet er jo også hvor reelt det egentlig er, denne aversjonen eller kresenheten!

Har en venninne som eksempel!
Det kom bare ikke på tale at hun skulle spise løk og hvitløk! Nei, det klarte hun bare ikke spise, da kom hun helt klart til å bli kvalm og kanskje til og med kaste opp! Noe sååååå ekkelt!
Vi var naboer, reiste på ferie sammen og tilbrakte mye tid med hverandres familier. Veldig ofte sto jeg for matlagingen og fordi mange likte mine fløtegratinerte poteter, hadde vi ofte det. Men jeg ble så lei av å lage en egen form til henne uten løk/hvitløk! Dårlige signaler til barna ga det også, at voksne dama fikk egen mat!

En dag laget jeg en ekstra stoooor form og sa at jeg ikke hadde løk/hvitløk så det var bare en form!
Alle spiste fornøyde i vei og da min venninne for 3. gang forsynte seg med fløtegratinerte poteter, spurte hun: Hva har du gjort med denne i dag? Det er det beste jeg noen sinne har smakt!

Å, sa jeg, det er nok de to løkene og 4 fedd med hvitløk som gir den gode smaken!

Dette er 10 år siden og hun spiser i dag både løk og hvitløk uten å blunke, så lenge den ikke er rå, da.

Sønnen hennes er en av snuppas beste venner. Når han spise rmiddag her, ser han lenge på maten og sier: Når vi har sånn, pleier mamma å lage egen mat til meg!
Han får beskjed om at sånn har ikke vi det og at han må smake før han kan si at han ikke liker!
Til dags dato er det ennå ikke noe han ikke spiser, annet enn hvite bønner i tomatsaus, og det skal han få slippe!